Nav proklamerer at eldrebølgen vil drive folketrygdens utgifter til værs, og varsler høyere skatter. Men det meste av folketrygdens utgifter brukes på folk i arbeidsfør alder. SSBs tall viser at den gruppen domineres av ikke-vestlige innvandrere, spesielt fra islamske land. Men det forteller ikke Nav. Heller ikke finansminister Jens Stoltenberg, som er ansvarlig for politikken som har gjort dette mulig.

Som nærings- og energiminister, og deretter finansminister på 1990-tallet, statsminister to ganger etter millenniumskiftet og nå igjen finansminister, er Jens Stoltenberg – gjennom en rekke unnlatelsessynder som inkluderer manglende pensjonsreform i offentlig sektor og politiske kortslutninger som at innvandring er lønnsomt – ansvarlig for noe som har resultert i en tilsynelatende uhåndterlig vekst i offentlige utgifter.

Siden Stoltenberg i 1993 tiltrådte statsrådkollegiet for første gang som nærings- og energiminister i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering, har statens utgifter økt nominelt fra 374 milliarder kroner til fjorårets 2100 milliarder kroner. Staten er blitt mer omfangsrik enn noen gang, der folketrygden i fjor sto for en tredjedel av utgiftene.

«Kan-ikke-jobbe-bølgen»

De fleste tenker på alderspensjon når ordet folketrygden dukker opp. Men alderspensjon utgjør mindre enn halvparten av folketrygdens utgifter.

Alderspensjon utgjør kun 47 prosent av folketrygdens utgifter.

Folketrygden er som kjent finansiert gjennom folketrygdavgift over skatteseddelen og gjennom arbeidsgiveravgift. I folketrygden blir man ikke kreditert for høyere inntekt enn 7,1 G. Dermed ligger det allerede en betydelig omfordeling bakt inn i ordningen.

Men når det pekes på «eldrebølgen» når folketrygdens fremtidige finansielle utfordringer skal beskrives, kunne man like gjerne forklart det med «kan-ikke-jobbe-bølgen». Rause ordninger ved sykefravær, uførhet og arbeidsavklaring for folk i aldersgruppen 18–66 år belaster folketrygden mer enn alderspensjonister. Og de som har nytte av disse ordningene, har ikke betalt inn i nærheten av det alderspensjonister har gjort.

Sistnevnte får i tillegg 85 prosent trekk i sin opptjente pensjon hvis de skulle være så uheldige å havne på sykehjem.

Revidert nasjonalbudsjett er tydelig

Document antar at avdelingsdirektør i Nav Ole Christian Lien har lest det som står om folketrygden i revidert nasjonalbudsjett for 2025.

Side 9:

Det står altså svart på hvitt at det er økte utgifter til folk i arbeidsfør alder som trekker opp. I dette sjiktet er ikke-vestlige innvandrere overrepresentert, spesielt dem fra islamske land, som vi skal vise nedenfor.

Videre har pensjonsreformen for folketrygden allerede begynt å bære frukter, sett fra et statsfinansielt ståsted, som beskrevet på side 34 i revidert nasjonalbudsjett.

og

Den positive effekten av pensjonsreformen kommer til syne når folketrygdens utgifter ses i forhold til statens totale utgifter og totale overføringer.

Folketrygdens utgifter i forhold til statens totale utgifter og overføringer. Kilde: SSB.

Følgende figur viser at folketrygdens alderspensjon har ligget mellom 45 og 48 prosent av folketrygdens totale utgifter de siste ti årene.

Alderspensjon i prosent av folketrygdens utgifter. Kilde: SSB

Men dette underslås i følgende uttalelse fra Nav-sjefen:

– At mer av verdiskapingen framover må brukes til folketrygden, skyldes at andelen eldre over 67 år øker, og fordi det ligger an til svak vekst i befolkningen i yrkesaktiv alder, sier avdelingsdirektør i Nav, Ole Christian Lien, i en pressemelding.

– Dersom hele økningen i folketrygden skulle blitt finansiert gjennom høyere skatter, ville hver skattyter i gjennomsnitt betalt 13.000 kroner ekstra i året, legger han til.

Innvandrere fra islamske land trekker opp utgiftene

Det er bekvemt å peke på de eldre som gjennom et yrkesliv har betalt folketrygdavgiften over skatteseddelen, og nærmer seg pensjonsalder. Det blir straks vanskeligere å belyse fakta når hunden ligger begravet blant ikke-vestlige innvandrere, og ikke minst hvis det dreier seg om innvandrere fra islamske land. Da sitter som kjent rasismestempelet løst.

I SSBs publikasjon 16. januar om sosialhjelp skrev de følgende:

Document skrev om saken 10. april 2026.

Innvandrere i arbeids­før alder mottar 74 prosent av utbetalt sosial­hjelp

Sosialhjelp ligger riktignok utenfor folketrygden. Men sosialhjelp henger sammen med manglende deltagelse i arbeidsmarkedet. Det gjør også uføretrygd, sykepenger og arbeidsavklaringspenger, som i sum utgjør en større belastning for folketrygden enn alderspensjon. Og det er en klar sammenheng mellom disse utgiftene og manglende sysselsetting.

Følgende tabell viser innvandrergruppene med 7 års botid eller mer, som kvalifiserer til norsk statsborgerskap, i aldersintervallet 20–66 år, sortert etter sysselsettingsgrad på 60 prosent og lavere.

Innvandrere med 7 års botid eller mer er nederst på sysselsettingsstatistikken. OIC = Organisasjon for islamsk samarbeid.

Av vel 104.000 innvandrere i aldersgruppen 20–66 år med 7 års botid eller mer, og 60 prosent sysselsettingsgrad eller lavere, er nesten 49.000 (47 %) helt utenfor arbeidsmarkedet. Alle, med unntak av 58 stykker fra Sør-Sudan, kommer fra land som er medlem av OIC: islamske land.

Kontrasten er stor til innvandrergruppene i samme aldersintervall, med samme botid, men med 80 prosent sysselsettingsgrad eller høyere.

Innvandrere med 7 års botid eller mer som er øverst på sysselsettingsstatistikken.

Gruppen er omtrent like stor som den forrige, snaut 106.000 stykker. Ingen har bakgrunn fra islamske land. Legg også merke til ukrainerne som har vært i Norge en stund.

Dette har utvilsomt påvirkning på både folketrygden, sosiale utgifter og hele det skattefinansierte tjenestespekteret som velferdsstaten tilbyr.

Økt levealder uten at pensjonsalderen heves, kombinert med en befolkning i arbeidsfør alder som bidrar mindre enn tidligere, er en opplagt utfordring. Og den blir selvsagt ikke mindre når manglende bidrag henger sammen med innvandring kombinert med rause skattefinansierte ordninger, hvis belastning fordeles på stadig færre. Men dette er politiske valg som blant annet Jens Stoltenberg har rådet over i mer enn 30 år i norsk politikk.