Jürgen Habermas’ (1929–2026) filosofiske prosjekt konkretiserte seg i begrepet forfatningspatriotisme: Etter nazismen skulle ikke land lenger samles om folk, kultur eller historie, men knyttes til grunnloven, menneskerettigheter og demokratiske prosedyrer. Verdensborgeren skulle avløse landsmannen. Det skulle bli fornuftens endelige seier over myten. Men prosjektet døde før opphavsmannen. Forfatningspatriotismen er nemlig parasittisk: Den lever av den prepolitiske lojaliteten den hevder å ha erstattet. Habermas fortjener respekt, men verden ble ikke overbevist.
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt Norges viktigste uavhengige medium!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 48 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
