Forleden hørte jeg et fascinerende program på en amerikansk radiostasjon som nesten fikk meg til å tenke at alt jeg hadde trodd om de siste hundre årenes historie, var feil.

Alt forholdt seg omvendt. Israel har ikke vært under angrep fra arabiske naboer siden 1948. Det er tvert imot de satans jødene som ikke har kunnet unne araberne et øyeblikks fred. Og slik har de jødiske labanene for øvrig oppført seg helt siden oldefaren deres tok på seg treskoene.

Hvis jeg trodde at hundretusenvis av iranere hadde gått ut i gatene for å demonstrere mot det teokratiske regimet, var jeg på feilspor, for det motsatte har skjedd: Millioner av hengivne iranere har troppet opp for å vise sin støtte til mullaene.

Hvis jeg trodde at Allahs menn arbeidet for å skaffe seg atomvåpen, tok jeg feil. Mullaenes anrikning av uran var utelukkende til sivile formål. Og hvis Donald Trump avviser dette, er det fordi han er imperialist og utelukkende oppsatt på å stjele Irans olje.

Man lot meg ellers forstå at Putin er en frihetskjemper mot Vestens ondskap, men at han heldigvis er på vei til å bemektige seg hele Ukraina.

Situasjonen minner om 1960- og 1970-årene, da vi hadde et fenomen som ble kalt revisjonistisk historieskriving, som også jeg var tilhenger av på den tiden.

Historikere med fast ansettelse produserte tykke bind som skulle bevise at kapitalismen og den amerikanske regjeringens intriger var årsaken til den kalde krigen. Stalin var i virkeligheten en fredens mann, rimelig og moderat, til forskjell fra de amerikanske ekstremistene. Han var også demokrat, hvilket ble bevist av at statene i Sovjetunionens innflytelsessfære kalte seg folkedemokratier.

Naturligvis sprang denne verdensforklaringen ut av et vestlig selvhat. Vi hater oss selv, og derfor må vi støtte dem som vil oss til livs.

Den samme logikken gjelder i dag. Vestlige feminister, LBTQ+-forkjempere og venstreradikale har ingen problemer med å fordømme Trump, som bekjemper Teherans terrorister, selv om de ville blitt henrettet i en heisekran hvis de agiterte for sine hjertesaker i Teheran. Deres hat mot Vesten trumfer enhver nøktern iakttagelse og ethvert ønske om å sette seg inn i noe.

Vestens tilbakevendende selvforakt er så inngrodd at ingenting vil kunne overbevise dens tilhengere. Den dagen iranerne feirer sin frigjøring fra 1400 års islamsk okkupasjon, vil venstresiden i Vesten fortsatt hylle Allahs menn som forfulgte idealister.

Hvis man ser på Vestens historie gjennom mange århundrer, vil man finne rikelig med materiale til selvbebreidelse. Men forskjellen mellom vår sivilisasjon og de fleste andres, er at vi i mange århundrer har fordømt våre synder og vedkjent oss våre forbrytelser.

Islams talsmenn kunne aldri drømme om å gjøre noe lignende, siden alt de har gjort, har vært beordret av deres gud.