Stortingspartiene har mottatt bortimot 125 millioner kroner over bistandsbudsjettet. Men Fremskrittspartiet er ikke med i det gode selskap. Denne «u-hjelpen» fra Utenriksdepartementet begynte i 1999. Kristelig Folkeparti har mottatt mest. Deretter følger Venstre, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, med Senterpartiet på en solid femteplass, foran Høyre.

I 2024 ble det delt ut 599 millioner kroner i partistøtte til de politiske partiene i Norge. Jo flere stemmer, jo mer partistøtte. Men det var ikke nok. I tillegg mottok partiene midler over bistandsbudsjettet. I 2024 utgjorde denne bistanden 5,9 millioner kroner. Av dette havnet 4,6 millioner hos Kristelig Folkeparti, nærmere bestemt 2,9 millioner til moderpartiet og 1,7 millioner til ungdomspartiet. Vi venter på endelige tall for 2025.

Denne «u-hjelpen» begynte i 1999, ifølge Norad. Da var Kjell Magne Bondevik (KrF) statsminister. Knut Vollebæk (KrF) var utenriksminister, og Hilde Frafjord Johnsen (KrF) var statsråd for utviklings- og menneskerettighetssaker i Utenriksdepartementet, også kalt bistandsminister. Siden har Kristelig Folkeparti stukket av med noe som ligner en royal straight flush i bistand. Til sammen 36,8 millioner kroner har tilfalt KrF i perioden 1999–2024, ifølge Norad.

Ett parti er ikke med i det gode selskap: Fremskrittspartiet. Det er samtidig det eneste partiet som har tatt til orde for å kutte i bistandsbudsjettet.

Totalt har stortingspartiene mottatt 119 millioner kroner over bistandsbudsjettet i perioden 1999–2024. Legger vi til ureviderte tall for 2025, havner «u-hjelpen» til partiene på rundt 125 millioner kroner. Anslagsvis 11–12 prosent av midlene går til administrasjon i Norge.

Stortingspartienes «u-hjelp» i millioner kroner. Kilde: Norad.

Økt «u-hjelp» med Arbeiderpartiet i regjering

Året etter at denne «u-hjelpen» kom på plass, gikk Bondevik-1-regjeringen av på kabinettspørsmål. Kjell Magne Bondevik stilte et krav om ikke å ha gasskraftverk med i utbyggingen av Ormen Lange-feltet. Flertallet på Stortinget ville det annerledes. Bondevik gikk av. Men det ble likevel aldri noe gasskraftverk. Stoltenberg-1-regjeringen kom på plass 17. mars 2000, i tide før revidert budsjett for 2000 ble lagt frem i mai.

Der fikk Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti et solid løft i bistanden. SV fikk over en million kroner over bistandsbudsjettet, opp fra snaut 150.000 kroner i 1999, mens Arbeiderpartiet fikk nesten 2,5 millioner kroner, opp fra 1,4 millioner kroner.

Etter stortingsvalget i 2001 dannet Kjell Magne Bondevik regjering på nytt. Da var Høyre med, og Jan Petersen ble utenriksminister. Igjen ble Hilde Frafjord Johnson (KrF) bistandsminister. Under dette regimet økte «partibistanden» betydelig. Den passerte 5 millioner kroner årlig og toppet seg på 6,8 millioner i 2004.

Etter en liten «pause» ned mot 4 millioner kroner i valgåret 2005, ble det satt ny bistandsrekord i 2006, med Jens Stoltenberg som statsminister. Hele 11,4 millioner kroner gikk til dette formålet, et voldsomt løft fra kun 4,3 millioner kroner i 2005. Den som stakk av med mesteparten, var Venstres Opplysningsforbund, som i dag heter Venstres studieforbund, som er partiet Venstres selvstendige organisasjon for voksenopplæring og skolering av medlemmer og tillitsvalgte. Disse mottok hele 9,3 millioner kroner. Også året etter mottok Venstres studieforbund solide 7,7 millioner kroner over bistandsbudsjettet.

Tilførsler til partiene over bistandsbudsjettet 1999–2024. Kilde: Norad

På denne tiden var Venstre-leder Lars Sponheim en markant opposisjonspolitiker, og man kan spørre seg hvorfor Venstre ble tilgodesett med såpass mye penger av den rødgrønne regjeringen. Som kjent kulminerte den offisielle opposisjonen fra Sponheim i den berømte fisketuren med Jens Stoltenberg på Hardangervidda i 2008. Bistanden til Venstre fortsatte etter fisketuren. Med Stoltenberg som statsminister var Venstres studieforbund suverent største mottaker av penger over bistandsbudsjettet, med mer enn 22 millioner kroner.

Etter et nytt oppsving i valgåret 2013, der den rødgrønne regjeringen måtte takke for seg, kom en nedadgående trend i denne «u-hjelpen» til partiene. I valgåret 2021 var total bistand nede på 2,2 millioner kroner, det laveste nivået siden 1999. Det endret seg etter at Jonas Gahr Støre dannet regjering. I dag er bistanden til partiene oppunder 6 millioner kroner årlig.

«Demokratifremme» og FNs bærekraftsmål

Document.no møter en behjelpelig pressevakt hos Norad som ikke krever at alle spørsmål må sendes pr. e-post, men som svarer etter beste evne etter å ha forhørt seg internt, og faktisk ringer tilbake.

Av vedkommende får vi vite om ordningen for demokratifremme, som er en ordning ungdomspartiene kan søke på. Av tabellen over fremkommer det at siden partiene begynte å motta midler over bistandsbudsjettet, har 18 prosent av pengene gått til ungdomspartiene. En oppsummering viser at 44 prosent går til moderpartiene og 38 prosent til partitilknyttede organisasjoner som eksempelvis Venstres studieforbund, Arbeidernes Opplysningsforbund (Ap), Senterpartiets studieforbund og Høyres studieforbund.

Document.no ble henvist til Norec: Norges kompetansesenter for internasjonalt samarbeid. Hit kan ungdomspartiene henvende seg for å søke om midler over bistandsbudsjettet, ifølge den behjelpelige informasjonsrådgiveren. På hjemmesiden forteller Norec: «Vi er ein etat under Utanriksdepartementet, og ein del av Noregs samla innsats for å nå FNs berekraftsmål».

Document.no er fortsatt ukjent med hvordan søknad om og tildeling av bistandsmidler til moderpartiene og partitilknyttede organisasjoner foregår. Men konklusjonen er at i perioden 1999–2024 har partiene på Stortinget, med unntak av FrP, mottatt 118,9 millioner kroner over bistandsbudsjettet. Tallet ligger trolig rundt 125 millioner kroner når reviderte tall for 2025 foreligger.

Tverrpolitisk Bistandsdugnad uten FrP

Selv om Kristelig Folkeparti håver inn mest bistandspenger, muliggjør pengene en tverrpolitisk bistandsdugnad. Dog med unntak av Fremskrittspartiet. Pengene gjør det mulig å drive bistand i regi av alle partiene, deres ungdomspartier og tilknyttede opplysnings- og studieforbund.

Med Støre-regjeringen har de største mottakerne av u-hjelp vært, KrF, KrFU, AUF, Unge Venstre og MDG. Landene som har nytt mest godt av bistandsprosjekter i regi av disse, er Etiopia, Kenya, Libanon, Hviterussland og Palestina.

Hva prosjektene går ut på og hvilke resultatoppnåelser som foreligger, har Document.no foreløpig ingen oversikt over.