Russlands militære allierte mottok 1,36 milliarder norske bistandskroner i 2025. Det var en økning på 6 prosent over 2024-nivå. Ergo økte bistanden til Russlands allierte mer enn norsk bistand generelt. Med mindre det beror på en feil, ser det ut til at Russlands militære allierte får prioritet framfor andre formål.

Etter Russlands annektering av Krim i 2014 har Russlands militære allierte mottatt 12,5 milliarder norske skattekroner gjennom bistandsbudsjettet. I 2025 mottok disse allierte til sammen 1,36 milliarder kroner. Det er 33 prosent høyere enn hva de mottok i 2014.

Gjennom de tre neste årene (2015–2017) var bistanden noe lavere, ca. 900 millioner i snitt. Men deretter har bistanden økt. Selv etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 økte denne bistanden videre, og i 2025 lå den 10 prosent over nivået i 2022.

Når statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Espen Barth Eide møter kritiske spørsmål, er ofte svaret «Vi følger situasjonen nøye». Hvis de gjør det, viser tallene at de sitter og ser på at Utenriksdepartementet gjennom Norad øker bistanden til Russlands strategiske og militære allierte, på bekostning av norske skattebetalere og det norske velferdssamfunnet.

Basert på 2024-tall skrev Document om problemstillingen 27. mars. Der viste vi til en rekke spørsmål vi hadde sendt til UD/Norad. Disse spørsmålene står fortsatt ubesvart.

Regjeringens skjulte gave til Putin: Milliarder til «Ondskapens akse» mens vi «støtter» Ukraina

Denne saken er basert på 2025-tall som har kommet, og vi har inkludert Russlands afrikanske allierte.

Kina, Iran, Belarus og Nord-Korea

Russland har 17 strategiske og militære allierte. Foruten Kina, Iran, Belarus og Nord-Korea, dreier det seg om tre land i Latin-Amerika og ti land på det afrikanske kontinent.

CRINK er et akronym som står for China, Russia, Iran og North Korea. Dette er en betegnelse som brukes av vestlige analytikere og sikkerhetseksperter om det stadig tettere samarbeidet mellom disse statene. De deler et felles mål om å undergrave og utfordre USAs og Vestens globale innflytelse.

Landene samarbeider tett for å styrke sin militære evne, blant annet gjennom at Nord-Korea og Iran leverer missiler, ammunisjon og teknologi til Russlands krigføring i Ukraina. Nord-Korea har sågar bidratt med personell. Og de gir hverandre diplomatisk og retorisk ryggdekning i internasjonale fora som FN.

Russland har aldri mottatt norsk bistand direkte, men Kina og Iran mottok over 47 millioner kroner i 2025 – Kina 31,7 millioner og Iran 15,8 millioner. I Kina går det meste av støtten til det Norad definerer som «Miljø og Energi». Energi er en strategisk ressurs. I Iran gikk bistanden via Flyktninghjelpen. Den avlaster iranske myndigheter, som slipper inn flyktninger fra Afghanistan som oppfyller visse kriterier, som at de er sjiamuslimer og snakker persisk, altså integrerbare flyktninger etter iransk målestokk.

Etter Russlands annektering av Krim har Kina og Iran mottatt over én milliard norske skattekroner til disse formålene. På den måten bidrar den norske stat til at disse landene får frigjort midler de kan bruke til andre formål.

Nord-Korea mottok ikke norsk bistand i 2025, men i perioden 2015–2022 mottok landet 86,5 millioner kroner over bistandsbudsjettet. Det meste gjennom Norges Røde Kors, men også via multilaterale organisasjoner som FNs matvareprogram og FNs befolkningsfond.

Også Belarus, eller Hviterussland, som Norad fortsatt velger å kalle landet, Russlands nære allierte i Europa, mottok norsk bistand i fjor. Riktignok ikke mye, men 8,2 millioner bistandskroner fant veien dit, via Den norske Helsingforskomiteen og Kristelig Folkeparti.

Venezuela–Cuba–Nicaragua

Russlands tre nære allierte i Latin-Amerika mottok til sammen 83 millioner norske bistandskroner i fjor, en økning på hele 37 prosent fra 2024. Disse tre er Venezuela, Cuba og Nicaragua.

Venezuela mottok 55 millioner kroner, 22 prosent mer enn i 2024. Bistanden til Cuba ble mer enn doblet, fra snaut 11 millioner i 2024 til over 26 millioner kroner i fjor. Nicaragua mottok 2 millioner kroner.

Til tross for at Maduro-regimet i Venezuela allerede hadde blitt Kinas nærmeste strategiske allierte i Latin-Amerika, hvor de bygger infrastruktur mot betaling i form av olje, har Støre-regjeringen vedtatt at Norge må tungt inn med nødhjelp. Pengene går via Flyktninghjelpen, Redd Barna Norge, Norges Røde Kors og Caritas Norge. På Cuba er det også norske ikke-statlige organisasjoner som Norsk Folkehjelp og Caritas Norge som forvalter pengene. På denne måten får myndighetene der, eller i Kina og Russland, frigjort tilsvarende midler som de kan bruke på andre formål.

I tillegg fikk den venstreradikale gruppen Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) 7,1 millioner kroner, en økning på 51 prosent fra året før. Det er ny rekord. Formålet med gruppen, slik det fremgår av organisasjonens hjemmeside, er i praksis å fremme interessene til latinamerikanske land som opponerer mot USA. Til sammen har LAG, som hadde 481 betalende medlemmer i fjor, mottatt over 100 millioner kroner over det norske bistandsbudsjettet siden århundreskiftet. Document skrev om gruppen 16. mars.

100 millioner bistands­kroner til marxistisk aktivisme

Russlands strategiske allierte i Afrika

Russland har, sammen med Kina, økt sin tilstedeværelse i Afrika. Mange afrikanere fra disse landene har allerede funnet veien til fronten i Ukraina. Ukrainske myndigheter anslår at nærmere 30.000 av fremmed nasjonalitet kjemper på russisk side i krigen.

Til sammen regnes ti afrikanske land som Russlands allierte. Disse mottok 1,22 milliarder norske bistandskroner i 2025, opp fra 1,15 milliarder i 2024.

Russlands viktigste afrikanske allierte er sentrert rundt stater som mottar omfattende militærhjelp, har sikkerhetsavtaler og inngår i byttehandler mot råvarer. Disse inkluderer Mali, Burkina Faso og Niger, som har dannet en konføderasjon som kalles Alliansen av Sahel-stater «AES».

Militærjuntaene, den såkalte Alliance des États du Sahel, brøt med vestlige samarbeidspartnere, kastet ut vestlige styrker, inkludert norsk personell, og inngikk tette sikkerhetsallianser med Russland, støttet av den russiske paramilitære strukturen «Afrikakorpset».

Norske styrker forlot Mali i 2023. Men det var ikke til hinder for at 277 millioner norske bistandskroner fant veien dit i 2024 og 2025. Til sammen mottok AES 359 millioner norske bistandskroner i 2025, opp fra 345 millioner året før.

De øvrige russiske allierte som også i FN har uttrykt støtte til Russland i krigen mot Ukraina er, med tilhørende beskrivelse:

• Den sentralafrikanske republikk (SAR): En av Russlands tetteste partnere. Russiske leiesoldater har vært dypt involvert i å beskytte regjeringen mot opprørere, og har til gjengjeld sikret seg lukrative gruvekonsesjoner for gull og diamanter.
• Algerie: En tradisjonell og strategisk partner. Algerie er en av de største kjøperne av russiske våpen og har et etablert militært og politisk samarbeid med Moskva.
• Sør-Afrika: Den afrikanske tungvekteren opprettholder et sterkt strategisk og økonomisk partnerskap med Russland og deltar i BRICS-samarbeidet, der de blant annet har gjennomført felles militærøvelser.
• Zimbabwe og Angola: Begge land har strategiske partnerskap med Russland som inkluderer våpenavtaler og samarbeid innen energi og gruvedrift.
• Libya: Russiske styrker og leiesoldater har et økende fotfeste i Øst-Libya for å støtte opprørsgeneral Khalifa Haftar i bytte mot strategisk innflytelse i Middelhavet.

Russland bruker våpeneksport, korndonasjoner, og leiesoldater for å bygge innflytelse og sikre seg diplomatisk støtte i FN.

Dette følger angivelig Støre-regjeringen nøye med på. I mellomtiden triller norske bistandskroner inn i kassen til til disse landene.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!