Samlet bistand fra Norge i 2025 var 58,9 milliarder kroner. Den økte med 5,8 prosent. Med et innbyggertall på 5,6 millioner betyr det at bistanden som Norge distribuerer rundt omkring i verden, passerte historiske 10.000 kroner pr. innbygger. Dermed kan en småbarnsfamilie på fire vite at de direkte eller indirekte bidro med over 40.000 kroner i bistand i fjor. Hver femte krone gikk til Ukraina, mens nesten halvparten av pengene havnet i kategorier Norad trenger litt tid på å forklare.

I 2025 satte Norge ny rekord i bistand. Hele 58,9 milliarder kroner ble brukt på andre enn Norges innbyggere. Dog med et betydelig unntak for alle som har sin inntekt fra bistandsindustrien. Dette inkluderer ikke bare ansatte i Norad og Utenriksdepartementet, men også de tusenvis av mennesker som sysselsettes i 1557 prosjekter som kjøres av 846 organisasjoner i til sammen 98 land.

De som finansierer gildet er den norske staten, dvs. den norske skattebetaleren. Eller Oljefondet, hvorfra penger alternativt kunne vært brukt til å reduserer skattebyrden for norske skattebetalere, slik det opprinnelig var tenkt, uten at velferdsgodene i landet hadde blitt rammet.

Mer enn 10.000 kroner pr. innbygger

Bistandsbeløpet er stort, og det vokser. Det var på hele 58,9 milliarder kroner, nærmere bestemt 58.904.313.728 kroner. Det økte med 5,8 prosent fra 2024. Ved utgangen av 2025 var innbyggertallet i Norge 5.627.400, som innebar en økning med 33.060 personer, utelukkende via innvandring.

Men selv om nevneren i brøken økte, dundret likevel bistanden pr. innbygger forbi 10.000 kroner pr. hode.

Nærmere bestemt 10.467 kroner pr. innbygger. Det betyr at en småbarnsfamilie på fire, direkte eller indirekte, betalte 42.870 kroner i bistand.

Til sammen har Norge gitt bistand på hele 941 milliarder kroner. Det tilsvarer mer enn 167.000 kroner pr. nålevende innbygger. Hele 85 prosent av dette er gitt i det inneværende århundret.

Det kvalifiserer Norges innbyggere til betegnelsen verdens mest sjenerøse, noe utenriksminister Espen Barth Eide i all beskjedenhet kan smykke seg med hvis han er ute og reiser og fremmer Norges interesser.

Hva ble pengene brukt til?

Når så mye penger gis vekk i dette omfanget og tempoet, er det naturlig å spørre hva pengene blir brukt til.

Under lenken Bistand i tall på hjemmesiden til Norad gis en oversikt over hvordan bistandsmidlene er fordelt.

Bistanden fordeles på tre alternative måter, etter «Geografi», «Sektor» eller «Partner».

Under geografi fordeles midlene pr. land. Landet som mottok mest bistand i fjor, var Ukraina. Dit gikk hver femte bistandskrone, hele 11,7 milliarder til sammen.

Mer enn halvparten til «Global uspesifisert»

Men Ukraina er likevel ikke den største posten når bistandsbudsjettet sorteres geografisk, eller mer presist under Norads fordelingsalternativ «Geografi».

Den posten som sluker det meste fra gavmilde norske småbarnsfamilier og pensjonister, og som alternativt kunne vært brukt på bedre eldreomsorg i Norge, kaller Norad for «Global uspesifisert».

Denne utgjorde hele 52 prosent av bistandsbudsjettet og består av tre underposter:

• Administrasjon: 4,9 prosent
• Global uspesifisert (igjen): 26,7 %
• «Multilateral kjernestøtte»: 19,9 prosent

Administrasjonskostnadene for bistandsbudsjettet beløp seg til 2,9 milliarder kroner, mens «Global uspesifisert» (2. ledd) havnet på hele 15,7 milliarder kroner og «Multilateral kjernestøtte» på 11,7 milliarder kroner.

En alternativ analogi som beskrevet over, er at hver barnefamilie på fire i Norge ga mer enn 19.500 kroner til «Global uspesifisert» og «Multilateral kjernestøtte» før familien ga de neste 8300 kronene til Ukraina, av totalt 42.870 kroner som  alternativt kunne vært brukt på å betale ned gjeld.

Document.no kontaktet Norad for å få rede på hva disse postene inneholder. Da det ikke lot seg gjøre å få en god forklaring, ble vi anmodet om å sende spørsmålene på e-post, noe vi har gjort, og hvor vi opplyste om at vi skriver en oppfølgersak når vi får svar. I e-posten spør vi blant annet om hva «Global uspesifisert» og «Multilateral kjernestøtte» er, under sorteringskategorien Geografi.

846 mottakerorganisasjoner i 98 land

«Partnere» er en annen sorteringskategori. Her sorteres bistandspengene etter hvilke organisasjoner («partnere») som mottar pengene. På toppen ruver «Multilaterale organisasjoner», som sluker over halvparten av budsjettet.

Her ruver International Bank for Reconstruction and Development på toppen, med et tilskudd fra Norge på 3,1 milliarder kroner, etterfulgt av FNs utviklingsprogram med 2,7 milliarder og European Bank of Reconstruction and Development med 2,1 milliarder osv. Over 100 ulike organisasjoner er tilknyttet FN, Verdensbanken, EU, NATO, WHO etc.

Økte med 15 prosent

Den nest største «Partner-kategorien» som mottar bistandspenger fra Norge, kaller Norad for «Offentlig sektor i Norge/andre giverland». Hele 13,2 milliarder kroner gikk denne veien. Og det økte med 15 prosent.

Her finner vi alt fra Norfund på topp, til Norad!!!, til departementene, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Norec, NVE, en rekke direktorater,  Meteorologisk institutt, Veterinærinstituttet, Norsk Filminstitutt, Nupi og Melhus kommune. Listen er lang og teller bortimot 60 mottakere.

Et foreløpig svar er at disse driver med institusjonsbygging i mottakerlandene. Men også her har vi sendt spørsmål til Norad, om hva disse driver med, eksempelvis. Vi spør også om hvorfor denne posten økte vesentlig mer enn budsjettet totalt sett.

Brasil, Indonesia og Palestina

«Offentlig sektor i mottakerland» mottok til sammen 1,8 milliarder bistandskroner.

På toppen ruver Brazilian Development Bank, som var sentral i landets største korruposjonskandale gjennom tidene. De mottok 617 millioner kroner i fjor. Pengene er ment å gå til Amazonasfondet, som forvaltes av nevnte bank.

Deretter følger myndighetene i Indonesia, med 342 millioner kroner.

Til orientering er både Brasil og Indonesia større oljeprodusenter enn Norge, og har en samlet befolkning på over en halv milliard mennesker. De er altså til sammen nesten hundre ganger flere enn i Norge.

Tredje største mottaker er de palestinske selvstyremyndighetene, med 340 millioner.

Til sammen mottar mer enn 40 myndigheter og myndighetskontrollerte instanser direkte pengeoverføringer fra Norge.

Document.no har spurt Norad om hvordan resultatoppnåelsen på dette måles, og har bedt om å få oversendt et eksempel på en «Executive summary» der slik resultatoppnåelse beskrives.

«Uspesifisert» øker mest

Selv ikke under fordelingskategorien Partner har man oversikt over hvor alle pengene gikk. Norad har nemlig en post som heter «Uspesifisert». Den er liten i forhold til det totale budsjettet, men dundret igjennom 100 millioner i 2025.

Posten «Uspesifisert» økte med 16 prosent til over 107 millioner kroner. Document.no har også spurt hva dette er for noe.

Klima viktigere enn nødhjelp

Norsk bistand er nært knyttet til kampen mot menneskeskapt global oppvarming. Dette mener mange stortingspolitikere er en skjebnekamp og et spørsmål om vår eksistens. Derfor er «klima» et tema som går igjen samtlige steder der skattepenger skal bevilges og fordeles, om det er i kommunal-, fylkeskommunal eller statlig regi.

Bistandsbudsjettet er intet unntak.

Når bistandspengene fordeles etter kategorien Sektor, havner underkategorien «Miljø og Energi» på toppen med 14,6 milliarder kroner. Foran «Multilateral Kjernestøtte» på 11,7 milliarder (samme som fordelt etter «Geografi»). Først på tredje plass kommer Nødhjelp, på kun 7,9 milliarder.

Når vi åpner kategorien «Miljø og Energi» er det litt miljø, lite energi, men mye klima.

Det betyr trolig at politikerne på Stortinget anser bekjempelsen av menneskeskapt global oppvarming som viktigere enn å redde mennesker i nød.