Mens vi akkurat har krysset midten av februar, har vi vært vitne til et fascinerende og grelt eksempel på dobbeltmoralen i det norske samfunnet.
Onsdag 18. februar markerte et sjeldent kalendersammenfall. Det var starten både på den muslimske fastemåneden ramadan og den tradisjonelle kristne fasten, med askeonsdag. Men om du følger med i norske medier eller lytter til våre politikere, skulle du tro at Norge utelukkende var et islamsk land.

Oslo 01.03.2019.
Illustrasjonsbilder: Fastelavnsbolle er en hvetebolle, gjerne overskåret vannrett, fylt med pisket krem og syltetøy og overdrysset med melis. Bollene blir servert på fastelavnssøndag,
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Når ramadan ringes inn, snubler statsråder, ordførere og redaktører i sine egne bein for å være de første til å gratulere. Det kappes om å sende hilsener om «ramadan mubarak» i alle kanaler. Avisene fylles opp av gladsaker om hvordan muslimer bryter fasten, hva de spiser til iftar og hvor viktig denne måneden er for samholdet i samfunnet.
Til og med dagligvarekjedene rydder egne reoler for å dytte dadler og halalkjøtt på kundene sine. Det offentlige Norge står formelig i givakt for å feire en importert religion.
Hva så med askeonsdag og starten på den 40 dager lange kristne fastetiden som leder opp mot påsken? Den ble forbigått i øredøvende stillhet. Ikke et eneste pip fra landets politiske ledelse. Ikke et eneste nyhetsoppslag hos statskanalen om betydningen av refleksjon og nøysomhet i den kristne tradisjonen. Askeonsdag var redusert til en usynlig parentes i kalenderen, fullstendig utradert av den massive oppmerksomheten rundt islam.
Dette er ikke bare en forglemmelse. Det er et symptom på et dyptgripende kulturelt selvhat. Vi er blitt så desperate etter å fremstå som tolerante og inkluderende overfor det fremmede, at vi aktivt utsletter våre egne røtter. De kristne verdiene som har bygget dette landet og formet vår moral, vår lovgivning og vår kultur i tusen år, behandles nå som en pinlig og utdatert relikvie som helst bør gjemmes bort.

Oslo 28.02.2019.
Illustrasjonsbilder: Fastelavnsris
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Samtidig løftes islam frem på en pidestall som samfunnets nye gullkalv.
Når vi slutter å verdsette vår egen historie og tradisjon, har vi i realiteten abdisert som kulturnasjon. Et land som skammer seg over sin egen arv, og som gir all plass i det offentlige rom til fremmede skikker, vil til slutt miste seg selv.
Mon tro om elever på norske skoler hørte noe om fastelavnssøndag, blåmandag, fetetirsdag og askeonsdag i år, for ramadan får de garantert høre om.
Det er på høy tid at vi slutter å krype for den politiske korrektheten og i stedet begynner å kreve den samme respekten for våre egne tradisjoner som vi så raust deler ut til andres.

