Mange av de politiske advarslene fra 1990-tallets FrP har vist seg å stemme i dagens samfunn. Og det var ikke bare Carl I. Hagen som kom med spådommer som har vist seg å slå til.

FrP-politikerne Øystein Hedstrøm og Jan Simonsen ble, sammen med Fridtjof Frank Gundersen, møtt med voldsomme anklager for sine utspill om fremtiden. I 2026 ser vi at mange av deres spådommer om innvandring og samfunnsutvikling er blitt en del av virkeligheten.

Oslo. Valgkamp 1995. Fremskrittspartiets formann Carl I. Hagen deltok i en rekke arrangement rundt i Oslo lørdag. Noen steder gikk det rolig for seg, mens andre steder, som her på Grünerløkka, var det behov for politiets beskyttelse under FrPs valgkamp-avslutning. (NTB-foto: Knut Egil Wang)

Øystein Hedstrøm og kravet om et innvandrerregnskap

I 1995 fremmet Øystein Hedstrøm det som ble kjent som Heia-planen og et krav om et eget innvandrerregnskap i Stortinget. Han krevde at myndighetene skulle utrede de økonomiske og kulturelle konsekvensene av politikken som ble ført. Han mente at befolkningen hadde krav på å få vite hva dette kostet statskassen i form av trygder og sosiale utgifter. Makteliten og de store mediene stemplet ham umiddelbart som rasist og ekstremist. Dokumenter fra Stortinget viser at han også advarte mot fremveksten av organisert kriminalitet styrt av utlendinger.

Denne utviklingen er nå synlig for alle, i form av gjengkrigene i de store byene.

Oslo 10.05.2019.
Øystein Hedstrøm på første rad når Steve Bannon taler under et arrangement i regi av nettstedet document.no i Oslo Militære Samfund fredag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Jan Simonsen og advarslene mot radikal islam

Jan Simonsen var tidlig ute med å peke på utfordringene med det han kalte en farlig ideologi. Han ble spesielt beryktet for sitt sitat om at man ikke kunne la hvem som helst få et sugerør ned i statskassen. Simonsen advarte også spesifikt mot fremveksten av sharia-innflytelse og konflikter knyttet til æreskultur i Norge. Han mente at den manglende integreringen ville skape dyp splittelse i det norske samfunnet. I dagens samfunn ser vi at disse temaene preger den offentlige debatten hver eneste dag.

Han så konturene av en utvikling som maktapparatet valgte å ignorere i flere tiår for å opprettholde den politiske korrektheten.

OSLO, mai 1995. Politiker Jan Simonsen, FrP Rogaland, på talerstolen i Stortinget.
Foto: Tor Richardsen / NTB

Fridtjof Frank Gundersen og vernet om ytringsfriheten

Juristen og økonomen Fridtjof Frank Gundersen var en av de tydeligste røstene for nasjonal kontroll. Han poengterte tidlig at velferdsstaten ikke kunne overleve i kombinasjon med åpne grenser og manglende krav til dem som kom. Gundersen var også svært bekymret for at innvandringsmotstandere ble nektet å ytre seg i det offentlige rom. Han stilte spørsmål i Stortinget om hvorfor politiet ikke beskyttet lovlige møter mot voldelige motdemonstranter. Han fryktet at en kvelning av debatten ville føre til at samfunnet mistet evnen til å løse problemene før de ble uhåndterlige.

Hans juridiske analyser av suverenitet og nasjonalstaten fremstår i dag som forutseende og korrekte.

Arkiv: Fridtjof Frank Gundersen på sitt kontor i Stortinget.
Scan-Foto: Knut E. Knudsen

Virkeligheten innhenter makteliten

Disse tre politikerne ble ofte ofret i det politiske spillet for å slippe de vanskelige debattene. De ble utsatt for omfattende karakterdrap i aviser som VG og Dagbladet. Likevel ser vi i 2026 at deres bekymringer om kriminalitet og manglende integrering var basert på en realistisk forståelse av menneskelig natur og økonomi. Hverken akademia eller makteliten i Oslo har så langt beklaget behandlingen av disse veteranene. Det er tydelig at deres lærdommer ble oversett mens det ennå var tid til å styre utviklingen i en annen retning.

Det er på tide at vi anerkjenner at de hadde rett i sine beskrivelser av de trojanske hestene som nå har inntatt samfunnet vårt.