Sverige og Europa befinner seg i en farlig tid der truslene mot våre verdier ikke lenger er teoretiske.

Det vi ser i Sverige med Anne Ramberg, er egentlig bare et speilbilde av den norske makteliten. Her hjemme har vi figurer som Berit Reiss-Andersen, som har brukt sin posisjon til å uthule nasjonale verdier. Som tidligere leder av Nobelkomiteen har hun stått bak tildelinger som har vakt voldsom harme og kontrovers.

Mange har sett seg lei på hvordan fredsprisen er blitt et verktøy for politisk korrekthet og elitens egne prosjekter.

Reiss-Andersen har konsekvent valgt mottakere som passer inn i det globale maktspillet, fremfor å hylle den sanne freden. Tildelingen til Etiopias statsminister Abiy Ahmed viste med all tydelighet mangelen på dømmekraft. Prisen ble gitt til en mann som kort tid etter startet en blodig borgerkrig. Dette er ikke bare en glipp, men et tegn på en dypere ideologisk blindhet. Hun trykker globale maktstrukturer til sitt bryst, fremfor å lytte til de røstene som faktisk kjemper for frihet.

Berit Reiss-Andersen da hun var leder for Nobelkomiteen.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Selv kritikere fra den samme eliten klarer ikke å skjule sin egen agenda. Forskeren Sindre Bangstad har riktignok kritisert Nobelkomiteens tildelinger for manglende åpenhet, men han står selv for en ideologi som er dypt problematisk. Bangstad bruker sin akademiske plattform til å forsvare islam og muslimske særinteresser under dekke av antirasisme. Han angriper dem som våger å kritisere islamiseringen av Norge og Europa.

Det er en kynisk form for aktivisme som blir solgt inn som nøytral forskning.

Bangstad og Reiss-Andersen representerer to sider av samme sak. Den ene bruker tunge institusjoner til å fremme globalisme, mens den andre bruker akademia til å beskytte radikale krefter. De snakker vakkert om «menneskerettigheter», men deres handlinger undergraver i realiteten rettsstaten og det nasjonale fellesskapet. De mistenkeliggjør alle som stiller kritiske spørsmål ved den politiske utviklingen i landet.

Sindre Bangstad i 2020. Foto: Wikimedia Commons

Dette var heller ikke første gangen vi ser en så tydelig allianse mellom dem som deler ut priser og dem som hvitvasker ideologisk ekstremisme. Ingen kan vel glemme Thorbjørn Jagland, som ga fredsprisen til Obama.

Hverken politikerne eller mediene tør å ta et oppgjør med denne elitistiske ekstremismen. Vi ser en maktelite som har mistet kontakten med virkeligheten til vanlige arbeidsfolk. De lever i en boble der de forsvarer farlige ideologier, mens de stempler sine egne landsmenn som ekstremister.

Denne aktivismen er ingenting annet enn et svik mot de verdiene som har bygget opp det norske samfunnet.

Den blinde troen på det flerkulturelle prosjektet har gjort oss sårbare. Når ledende jurister og forskere velger å stryke radikale miljøer medhårs, opphører de å være objektive stemmer. De blir i stedet en sikkerhetsrisiko for landet. Grensen er for lengst passert, og det kreves en total opprydning i de organene der disse menneskene får boltre seg på skattebetalernes regning.

Vi kan ikke fortsette å lønne folk som aktivt sprer propaganda mot vårt eget livsgrunnlag.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.