En rekke kjente organisasjoner som i årevis har levd på millioner fra skattebetalerne står nå ansikt til ansikt med konkurs.

Etter at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) la om støtteordningene for 2026, har flere av de mest høylytte aktørene på feltet fått avslag på sine søknader. Dette har utløst en bølge av klager fra ledere som nå frykter at deres organisasjoner må legges ned innen kort tid, skriver Klassekampen.

Fortvilelse over tapte millioner

Sarah Gaulin er daglig leder i organisasjonen Likestilling, integrering og mangfold (LIM). Hun legger ikke skjul på sin dype misnøye etter at hun mottok avslaget fra staten. Gaulin forklarer at organisasjonen ikke har råd til å eksistere mer enn ut i året uten de to millionene de pleier å få fra IMDi.

Hun beskriver tilskuddet som selve livslinjen for virksomheten og uttrykker stor overraskelse over at de ikke lenger anses som nødvendige.

Oslo 20250218.
Det har ikke manglet på priser for integreringsaktørene. Utdeling av Fritt Ords Honnør til Sarah Gaulin, er en av dem, men hva gjorde de egentlig? Regjeringen har funnet ut at det ikke var så mye allikevel, og har nå stoppet de statlige tilskuddene.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Situasjonen er den samme for Linda Noor i Minotenk. Hun beskriver seg selv som dypt fortvilet og varsler at det er stor sannsynlighet for nedleggelse av hennes organisasjon. Det samme gjelder Akhenaton de Leon i Organisasjonen mot offentlig diskninger (OMOD).

Han hevder at statens støtte utgjør hele 80 prosent av deres årlige driftsmidler, og at de rett og slett ikke vil overleve uten disse pengene fra fellesskapet.

Krav om praktiske resultater fremfor prat

Årsaken til den økonomiske krisen for disse aktørene er at regjeringen har endret kriteriene for å motta støtte. Tidligere hadde disse organisasjonene en trygg plass på statsbudsjettet, men nå må de konkurrere om midlene på lik linje med andre. IMDi har nå valgt å prioritere organisasjoner som driver med praktisk rettet arbeid, som språkopplæring og arbeidstrening fremfor de som primært driver med informasjonsarbeid og debatt.

Divisjonsdirektør Benedicte Barkvoll i IMDi presiserer at organisasjonene som har fått avslag ikke innfrir de nye kravene. Hun peker på at ordningen er betydelig endret og at det ikke lenger deles ut penger til alle som søker. Dette har ført til at store deler av den såkalte integreringsindustrien nå må se seg om etter andre måter å finansiere sin virksomhet på dersom de ønsker å fortsette.

Frykter for sin egen innflytelse

Lederne i de berørte organisasjonene er svært kritiske til at myndighetene nå prioriterer praktisk arbeid fremfor deres egne bidrag i samfunnsdebatten. Sarah Gaulin mener at noen må ta kampen mot ukultur i minoritetsmiljøer ,og frykter at denne stemmen nå vil forsvinne helt.

Hun uttrykker også en bekymring for at organisasjonene må søke penger hos private aktører, og dermed risikerer å bli styrt i en retning de selv kaller høyreradikal.

Hverken Gaulin eller Noor ser ut til å ha en plan for hvordan de skal drive videre uten de faste overføringene fra statskassen. Debatten om bruken av skattepenger på integreringsfeltet har pågått i mange år, og mange har stilt spørsmål ved om disse millionene faktisk har ført til varige endringer.

Når staten nå strammer inn på utdelingene til de mest profilerte aktørene, er det mange som mener det er på høy tid med en grundig gjennomgang av hva disse pengene faktisk har gått til i alle disse årene.