Miljødirektoratet foreslår en ny kjøttavgift som skal sikre minst 50 prosent prisøkning sammenlignet med andre matvarer. Det betyr at en pakke karbonadedeig vil koste opp mot 143 kroner.

Kampen for et klimanøytralt Norge fortsetter med full kraft, med bred støtte i Stortinget.

For få dager siden la Miljødirektoratet frem sin tiltaksliste for å sikre 90 prosent reduksjon i klimautslippene i perioden frem til 2050.

Vil strupe nordmenns kjøttforbruk

I rapporten står det klart og tydelig at det viktigste nordmenn kan gjøre for klimaet, er å spise i tråd med kostholdsrådene. Det betyr at man ikke skal spise mer enn 350 gram rødt kjøtt per person per uke.

Nordmenn spiser i dag 710 gram i uken, per person.

For å strupe nordmenns kjøttforbruk, foreslår Miljødirektoratet noe de kaller «sunn skatteveksling». Det betyr i praksis:

«En forbrukeravgift på rødt kjøtt og subsidiering av frukt, grønt, belgvekster og fisk … Samlet sett legger vi til grunn at virkemiddelpakken fører til en relativ prisøkning på rødt kjøtt sammenlignet med andre matvarer på 50 prosent i 2035.»

• I dag koster en pakke Gilde kjøttdeig omtrent kr 79,90. En prisøkning på 50 prosent vil gi en ny pris på 120 kroner pakken.
• En pakke karbonadedeig koster omtrent 95 kroner pakken. Det vil gi en pris på 143 kroner etter at kjøttavgiften er innført.

Beregningene er gjort basert på de ferskeste prisene hos Meny og Rema 1000.  

For ikke bare er kjøtt noe som driver CO2-utslippene oppover, i tillegg er det noe som bidrar til økte kostnader for folkehelsen, skal man tro Miljødirektoratet.

«Et annet eksempel er at høyt inntak av rødt kjøtt kan gi negative effekter på folkehelsen og legger mer press på ressursene i helsesektoren», står det i rapporten.

Direktoratet foreslår også at alle offentlige anskaffelser skal være i tråd med nasjonale kostråd fra og med 2027. Det kan fort bety lite kjøtt i offentlige kantiner rundt om i landet.

Du kan lese rapporten selv her.

Fjerner store deler av landbruket

I rapporten kommer det tydelig frem at store deler av landbruket også må regne med å bli nedlagt som følge av redusert forbruk av kjøtt og melk.

«Redusert kjøttforbruk vil innebære et redusert arealbehov på 2,9 millioner dekar i 2035». Det vil spesielt gå ut over den delen av landbruket hvor det ikke er andre muligheter enn grasproduksjon.

«Det reduserte grasarealet utgjør om lag 44 prosent av alt areal som i dag nyttes til eng og innmarksbeite.»

Heldigvis vil utslippene gå ned om jordbruksarealene gror igjen, kan direktoratet bemerke.

Store helseeffekter

Ifølge norske myndigheter er det lønnsomt for vår helse å unngå å spise rødt kjøtt. Selv om det måtte være rent kjøtt, produsert i Norge.

Isteden oppfordres vi til heller å spise prosesserte produkter, så lenge disse er fisk, belgfrukter eller grønnsaker.

I beregningen til direktoratet legges det til grunn at hvis nordmenn følger kostrådene, vil det føre til en enorm samfunnsøkonomisk gevinst, på 250–300 milliarder kroner i året.

«Den største utslippsreduksjonen kommer som følge av at befolkningen spiser i tråd med de nasjonale kostrådene. Det vil si at befolkningen reduserer sitt forbruk til maksimalt 350 g rødt kjøtt per person per uke. Tiltaket gir en utslippsreduksjon på 2,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2035. Øvrige tiltak i jordbrukssektoren reduserer utslippene med 0,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter, hvorav 0,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter kommer fra matsvinntiltaket. Dersom kostholdstiltaket ikke gjennomføres, vil samlet effekt av disse øvrige tiltakene øke til 0,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2035.»

Kjøp bøker fra Document Forlag her!