Mens strømforbruket i Norge har ligget omtrent flatt i fem år, har Statnetts årlige prognoser for strømforbruk pekt oppover. Men Statnett er ikke alene. Alle konsulenter som har villet ha sin del av statskassa i klimaets navn, har spådd strømforbruket til himmels. Alle har bommet grovt.

I 2025 endte strømforbruket i Norge på 139 TWh. Det var litt ned fra forbruket i 2021. Men det var hele 16,7 TWh lavere enn det Statnett spådde samme år. Strømforbruket i Norge skulle nemlig opp. Men Statnett var ikke alene.

Den ene prognosen etter den andre skulle ha strømforbruket til værs. Fornybar Norge brukte prognosene til budskapet om kraftunderskudd. Politikere uten teknisk eller økonomisk kompetanse, men med tilgang til statskassa, lot seg overbevise.

Konsulentene var de mest aggressive prognosemakerne. De posisjonerte seg inn mot aktørene i det grønne skiftet, sultne på saftige honorarer finansiert med skattepenger. Det var omtrent slik at den med de mest aggressive prognosene for strømforbruk, var den smarteste, den mest intelligente, den med innsikt og klassens høyeste IQ.

Stilte man kritiske spørsmål til dette, var man bakstreversk, sidrumpa og kanskje litt enfoldig, og ikke minst «klimafornekter». Det kostet å stå i veien for dem som var «på lag med framtiden», som det het.

Men så gikk det ikke slik. Det gikk som i sisteverset i Bob Dylans «The Times They Are A-Changin’», som lyder:

«The line it is drawn, The curse it is cast, The slow one now Will later be fast, As the present now, Will later be past, The order is rapidly fadin’, And the first one now Will later be last, For the times they are a-changin’»

Det er fasiten etter fem år med skivebom. Fornybar Norge ligger på ryggen i canvasen og tar telling. Det er blitt litt flaut å jobbe i det grønne skiftet. Det er ikke noe stas lenger, og flere titalls milliarder offentlige kroner har gått ut vinduet.

Prognosene

2021 var året da strømprisene i Sør-Norge passerte én krone pr. kWh. Årsgjennomsnittet endte på 76 øre – 2,5 ganger historisk årspris.

Tysklands-kabelen var i drift ved inngangen til året. Gapet mellom strømprisene i Sør- og Nord-Norge åpnet seg og har aldri lukket seg siden. Gapet ble bare større da Englands-kabelen var i gang på høsten. I årets siste kvartal snittet strømprisen i Sør-Norge på 127 øre.

Året etter havnet snittprisen på nesten 2 kroner.

Statnett publiserte sin første Kortsiktige Markedsanalyse (KMA) i desember 2021. I KMA presenterer Statnett sin femårsprognose for strømforbruket i Norge. I KMA 2021 estimerte Statnett et strømforbruk i 2025 på hele 155,7 TWh. Det var 16,7 TWh eller hele 12 prosent mer enn fasitsvaret. Neste år forteller den samme prognosen at forbruket skal havne på 158 TWh. Men den har for lengst gått ut på dato.

Hopper vi fram til KMA 2025, som ble sluppet i september, peker den på et forbruk neste år på 144 TWh og et forbruk i 2030 på 157 TWh. Også den er trolig for gammel allerede, ettersom den presterte å overestimere forbruket i 2025 med mer enn 2 TWh. Kanskje en mildere desember var årsaken?

En gjennomgang Document har gjort av alle Statnetts KMA-rapporter, viser at mens strømforbruket har ligget relativt flatt, med en svak tendens nedover, trolig pga. høyere strømpriser, har Statnett parallellforskjøvet prognosene sine fremover i tid, ett år for hvert år som går.

Faktisk kraftforbruk og Statnetts prognoser for kraftforbruk. Kilde: Statnett.

Den mest aggressive prognosen var den i KMA 2022. Da så Statnett for seg et strømforbruk i 2027 på hele 164 TWh. Det tallet er nå justert ned til 146 TWh.

I 2022 publiserte Statnett også Langsiktig Markedsanalyse (LMA). Den pekte på et forbruk på hele 178 TWh i 2030. Dette er nå korrigert ned til 157 TWh.

Det meste av nedjusteringen skyldes bortfall av hydrogenproduksjon gjennom elektrolyse, kraftig reduksjon innen transportsektoren og mindre enn forventet elektrifisering av sokkelen. I tillegg er prognoser for kraftintensiv industri og øvrig forbruk justert ned.

Ikke alene

2022 var året da alle energiinteresserte ventet på Energikommisjonens rapport. Den kom forsinket i februar 2023, men bar likevel navnet «Mer av alt raskere». Den konkluderte med et voldsomt kraftbehov og ditto behov for like mye kraftutbygging, for å unngå kraftunderskudd. At kraftbehovet var avhengig av pris, kom i annen rekke.

Mens rapporten var forventet å skulle løse det som statsministeren i nyttårstalen 2022 omtalte som «strømkrise», var den utelukkende et dokument som beredte grunnen for å åpne statskassa på vidt gap for et storstilt grønt taktskifte som krevde voldsomme kraftmengder. Den som leste rapporten, oppdaget at de historiske tallene som lå til grunn for utgangspunktet, var halvannet år gamle. Hele rapporten bar preg av hastverk, som reflektert i tittelen, «Mer av alt raskere». I dag er Energikommisjonens rapport et irrelevant dokument som ikke tjener andre formål enn å se i retrospekt hvor galt det kan gå når ideologi trumfer kompetanse.

Det var tid for markedsføring, og Energikommisjonens rapport var plattformen. Den mest aggressive av dem alle var DNV, som posisjonerte sin konsulentvirksomhet inn mot det grønne skiftet. De forventet et forbruk i 2025 på 170 TWh. NVE hadde den mest moderate vekstprognosen med et estimert forbruk på oppunder 150 TWh for 2025. Men selv det lå 10 TWh for høyt.

Prognoser for kraftforbruk i Energikommisjonens rapport, «Mer av alt – raskere». Kilde: NOU 2023:3

Kraftunderskudd har bikket 2030

Googler man «Kraftunderskudd», får man titusenvis av treff.

Så sent som i desember 2025 fortalte DNV til Energiwatch.no at de forventer kraftunderskudd på 5 TWh tidlig på 2030-tallet. Det er ikke mer enn et par år siden de forventet kraftunderskudd allerede i 2026.

Forskningsleder Sverre Alvik, som sto for den mest aggressive prognosen i Energikommisjonens rapport, har fortsatt troen på det store kraftforbruket, dog er troen gjenstand for en kontinuerlig parallellforskyvning, slik som i tilfellet for Statnetts prognoser.

Til Energiwatch.no sier han at han tror kraftunderskuddet blir rettet opp gjennom utbygging av vindkraft på land, og noe havvind.

Status er at Norges netto eksport i 2025, dvs. faktiske kraftoverskudd, var 25 TWh, at motstanden mot vindkraft på land er massiv, og at det er høyst usikkert om det er politisk vilje og mage til å bygge ut mer havvind etter at Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord til sammen har slukt 58 milliarder skattekroner i subsidier.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!