Regjeringen hevder at de har strammet inn på innvandringen. Men rekordhøye ankomster via familiegjenforening avslører bløffen.

I alt 11.695 personer utenfor EU/EØS fikk innvilget familiegjenforening i Norge i fjor, viser nye tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Dette er de høyeste tallene siden 2017, og en økning på hele 29 prosent fra forrige år.

– Regjeringen snakker høyt om innstramminger, men tallene fra UDI viser det stikk motsatte. Familieinnvandringen er på sitt høyeste nivå siden migrantkrisen, og det skjer mens regjeringen sier de har kontroll. Det er å aktivt lure befolkningen, sier FrPs Erlend Wiborg til Nettavisen.

Wiborg har siden 2021 vært FrPs innvandrings- og integreringspolitiske talsperson.

Syrere på topp

Syrere topper statistikken, med 2008 innvilgede tillatelser til familiegjenforening i 2025. Dette er en dobling siden 2021. Samtidig planlegger flere europeiske land, inkludert Danmark, å starte retur av syriske migranter, ettersom Assad-regimet er falt.

– Når over 2000 syrere får familieinnvandring på ett år, samtidig som andre europeiske land returnerer syrere, viser det at Norge går i motsatt retning av resten av Europa, sier Wiborg.

Å få innvilget familiegjenforening til Norge er veldig lett; over 88 prosent av søknadene blir godkjent. Åtte av de ti største kildene for denne typen innvandring er ikke-vestlige land, inkludert de fem opprinnelseslandene som topper listen.

I tillegg gjenopptok UDI behandlingen av asylsøknader fra Syria i desember, etter en pause på et halvt år.

Feil fokus på antall asylsøkere

Det er ikke uvanlig å høre europeiske politikere skryte av at de har redusert antall asylsøkere, og regimemediene følger lydig opp. Men asylsøkere utgjør bare en liten del av innvandringen, som fortsetter på skyhøyt nivå, mye på grunn av familiegjenforening og henteekteskap.

Et av landene som topper listen, er Pakistan, med 716 innvilgelser.

– Det er oppsiktsvekkende at pakistanere igjen ligger så høyt, etter over 50 år med innvandringshistorie i Norge. Hvorfor skal så mange fortsatt få familieinnvandring? spør Wiborg.

Kommunene får regninga

Regjeringens politikk vil forsterke problemene med integrering, og kommunene blir sittende med svarteper, mener Wiborg.

– Når åtte av ti land på topp ti-listen er ikke-vestlige, er det åpenbart at dagens politikk bidrar til økt utenforskap og større integreringsutfordringer. Regjeringen fører en politikk som splitter samfunnet, samtidig som de skyver regningen over på kommunene.

Han kritiserer også Ap-nestleder Tonje Brenna, som før jul lovet strammere innvandring.

– Mens Tonje Brenna er ute og tøffer seg retorisk om innstramminger, tillater hun og regjeringen rekordstore inntak av innvandrere fra ikke-vestlige land, hvor vi erfaringsmessig vet at dette fører til store netto kostnader for lokalsamfunnene.

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) sier Wiborg og FrP taler mot bedre vitende.

– Regjeringen har varslet flere grep for å håndtere utfordringene med irregulær migrasjon og misbruk av asylinstituttet. I 2026 vil vi prioritere en mer effektiv utlendingsforvaltning, skjerping i vilkårene for familieinnvandring, styrket returarbeid og økt internasjonalt samarbeid om nye løsninger og tiltak, skriver hun i en e-post til Nettavisen.

Problemet er vel bare at dette har vi hørt før, gjentatte ganger, uten at dét har ført til en reduksjon i tilstrømningen.

FrP på sin side ønsker en kraftig og reell innstramming, blant annet ved å stille langt strengere krav for familiegjenforening, flytte asylbehandlingen ut av landet og nekte alle med midlertidig opphold å hente sine familier til Norge.

– Vi vil kreve at man er fullt integrert, kan språket, er selvforsørget gjennom egen jobb, ikke mottar Nav-ytelser og ikke har begått kriminelle handlinger, sier Wiborg.

– Integrering fungerer ikke uten kontroll på hvem og hvor mange som kommer. Norge må i likhet med resten av Europa stramme kraftig inn. Regjeringen gjør det motsatte, og det er uansvarlig.