Det er 16 minusgrader i Kyiv, sier utenriksminister Espen Barth Eide. Det er kaldt i Norge også, spesielt for de minstepensjonistene som ikke har råd til strøm.
Men deres velferd er tydeligvis ikke like spennende som å leke julenisse med skattebetalernes milliarder i utlandet.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er i sitt ess. Han er i utlandet, langt borte fra norske matkøer og helsekøer, for å dele ut penger. Denne gangen har han med seg 4 milliarder kroner i en «akutt krisepakke».
Pengene sitter løst når formålet er internasjonalt. Mens norske kommuner tvinges til å legge ned grendeskoler for å spare småpenger, og Helse-Norge kutter i tilbudet til psykisk syke, finner regjeringen milliarder på et øyeblikk så lenge mottakeren ikke er norsk.
Vi finansierer andres velferdsstat
Det mest provoserende med denne pakken, er hva pengene faktisk går til. Det er ikke bare våpen eller nødaggregater. Ifølge Utenriksdepartementet skal norske skattekroner gå til «utbetaling av lønninger til lærere, helsepersonell og statsansatte, samt til utbetaling av pensjoner og sosialhjelp i Ukraina».
Les den setningen en gang til.
Norske skattebetalere finansierer nå direkte driften av den ukrainske velferdsstaten. Vi betaler deres lærere, mens vi sparker våre egne. Vi sikrer deres pensjoner, mens norske pensjonister får beskjed om at «eldrebølgen» vil knekke statskassen. Vi lønner ukrainsk helsepersonell, mens norske pasienter dør i ventekø fordi sykehusene mangler folk og utstyr.
Det er en prioritering som er så grotesk at den kun kan gi mening i hodet på en globalist som er mer opptatt av applaus i Brussel og Kyiv enn av hverdagen i Groruddalen eller på bygda.
85 milliarder ut av vinduet?
Dette er bare toppen av isfjellet. Gjennom Nansen-programmet har Stortinget vedtatt å sende ufattelige summer ut av landet. For 2026 alene er det snakk om 70 milliarder til militær støtte og 15 milliarder til sivile formål.
Totalt 85 milliarder kroner på ett år.
Til sammenligning: Hvor mange mil med trygg vei, hvor mange sykehjemsplasser og hvor mange skoler kunne vi reddet for en brøkdel av dette? Når norske politikere sier at «kassen er tom», lyver de. Kassen er tom for deg, men den er bunnløs for Barth Eides internasjonale prosjekter.
Naivitetens høyborg
Eide snakker varmt om energisikkerhet. Samtidig vet vi at Ukraina er et av Europas mest korrupte land. Så sent som i november måtte energiministeren og justisministeren gå etter en skandale i det statlige kjernekraftselskapet Energoatom.
Men norske myndigheter forsikrer oss om at de har «nulltoleranse» og «risikostyring». Det fremstår som en dårlig vits. Å pøse milliarder inn i et system gjennomsyret av korrupsjon, midt i en krig, er som å bære havre til en død hest. Men det er ikke hans egne penger Barth Eide gambler med. Det er dine penger.
Norge sist
«Dette er penger Ukraina sårt trenger, og som de trenger nå», sier Eide til NTB.
Hva med pengene norske skoler trenger nå? Hva med vedlikeholdsetterslepet på jernbanen, som gjør at folk ikke kommer seg på jobb? Hva med politiet som henlegger voldssaker fordi de mangler ressurser?
Regjeringens svar er alltid det samme: Vi må stramme inn hjemme for å kunne vise solidaritet ute.
Espen Barth Eide fryser kanskje i Kyiv, men den politiske kulden han og regjeringen utsetter sin egen befolkning for, er langt mer bitende. Gahr Støres utvalgte har for lengst sluttet å være en regjering for Norge. De er blitt et logistikkselskap for eksport av norsk velstand.

