Fra 1. januar trådte EUs såkalte karbontoll, også kjent som Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM), i kraft. Nå må alle importører i EU betale denne klimatollen for metall, gjødsel, energi og strøm som er produsert utenfor EU med høye utslipp av klimagasser.

Målet med ordningen er å tvinge EUs industri til å kjøpe dyrere, klima­tilpassede innsatsvarer internt i EU for å redde klimaet på jorden, samt hindre EUs industri å flagge ut til land uten klimahysteri, for deretter å selge varene billig i det europeiske markedet.

Ordningen har vært planlagt lenge for å stoppe industri­flukten fra EUs vanvittige klima­politikk. Naturligvis planlegger regjeringen Støre at Stortinget skal godkjenne CBAM som norsk lov til våren 2026, og at ordningen blir gjeldende her i landet fra 2027 – enten gjennom EØS-avtalen, eller som et frivillig protokoll 31-vedlegg. EU er nå det eneste kontinentet i verden som tviholder på, og forsterker, sine klimamål. Nylig er de oppjustert til 55 prosent utslipps­reduksjon innen 2030 og 90 prosent innen 2040. Dette er meningsløst fordi det er umulig.

Varene som foreløpig er omfattet av CBAM, er aluminium, kunst­gjødsel, sement, ferro­legeringer, hydrogen og strøm. EU ønsker også å utvide ordningen til å omfatte andre produkter som inneholder mye metall, så som armerings­jern, vaske­maskiner og batterier – men merkelig nok ikke elbiler, men denne ønskede utvidelsen er ikke vedtatt av EU-rådet og EU-parlamentet ennå.

Et virvar av nødløsninger for å redde dysfunksjonell politikk

Importører som kjøper inn mindre enn 50 tonn med CBAM-varer, får unntak fra regelen, men for alle andre medfører innløp av varer store ekstra­kostnader. Varer som skaper ett tonn utslipp av plante­næring, medfører en ekstra­kostnad på rundt 80 euro. Skal man kjøpe klima­kvoter, ligger prisen nå på rundt 90 euro per tonn, og man regner med at det vil stige til over 100 euro per tonn etterhvert som EUs klima­kvote­system (ETS) strammer inn antall kvoter til salgs.

Dette fullstendig sinnssyke systemet rammer naturligvis EUs forbrukere som jo betaler regningen til slutt, men: Det er et lappverk av regler som har blitt nødvendig etterhvert som andre kontinenter gir blaffen i sine «klimamål», mens EU nekter å innse at klimakampen er tapt forlengst. Nå forsøker de å innføre både sin egen tollsone samtidig som EU har sin egen atmosfære. Så sterkt står fortsatt klima­hysteriet blant EUs politiske adelskap.

Industrien som har omfavnet klimapolitikk er bekymret

Hele målet og grunn­steinen for opprettelsen av EU er «fri flyt» og fjerning av handels­hindringer, tollmurer og unilaterale hensyn. Og nå gjør altså EU-imperiet det stikk motsatte. Da USAs energi­minister Chris Wright besøkte Brussel høsten 2025, var han nådeløs mot CBAM og sa til Financial Times at ordningen vil skape «enorme juridisk risiko». Og han er ikke den eneste som kritiserer vanviddet.

På klimakonferansen i Brasil ble EU refset for å innføre toll som bryter med prinsipper om multi­lateralisme og frihandel av land som Kina, India, Brasil og Sør-Afrika. Det er lett å tenke seg at landene som blir rammet av denne klima­tollen, vil svare med samme mynt og straffe EU med toll – og slik er hele globalismen i ferd med å bryte fullstendig sammen. EU-politikere har ingen kontroll lenger, og har ingen innsikt i ring­virkningene de skaper gjennom sin klima­panikk og grønne plan­økonomi, slik jeg påpekte allerede i 2019.

Jo mer staten blander seg inn i handel og business, desto verre og dyrere blir det for nærings­livet å overleve. Klima­politikken er solgt inn som det vi skal leve av etter oljen, og europeisk industri har logrende lydig blitt med på klima­karusellen. Først nå innser styre­rommene at klima­hysteriet er en gigantisk trussel mot business, konkurranse­kraft, arbeids­plasser og samfunnet. Bare kostnadene for å administrere dette tullet har løpt løpsk forlengst, og med innføringen av EUs taksonomi i 2025 vil det bare bli verre.

Det eneste riktige å gjøre for EU-politikere, er å innrømme nederlaget og droppe klima­politikk og klimamål, slik USA har gjort. Det kommer ikke til å skje på lenge, for EU-adelskapet har lagt all sin prestisje og ettermæle inn i å redde kloden fra en fiktiv fremtidsfare.

Det handler ikke lenger om å redde kloden eller klimaet. Det handler bare om å redde sitt eget image.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!