Året er 2021 og daværende stats­minister Erna Solberg legger frem stortings­meldingen «Klima­plan for 2021–2030». Hun er like hardt på klima­kjøret i dag. Foto: Berit Roald / NTB.

Siden Arbeiderpartiet ikke er i nærheten av å nå sitt 50–55 prosent klimamål innen 2030, annonserte like godt klima- og mil­jø­mi­nis­ter Andreas Bjel­land Eriksen at målet nå var satt til 70–75 prosent innen 2035. Dette er naturligvis like umulig som forrige klimamål, men Høyre har bestemt seg for å følge Ap, slik de i praksis gjør rundt all politikk i sin pardans for å styre Norge på åremål.

Regje­rin­gens nettsider annonserer nå stolt at målet «i hoved­sak» skal nås gjen­nom nasjo­nale tiltak og sam­ar­beid med EU – altså samme løsninger som er brukt uten suksess siden 2015. Høyre er enig i dette, ifølge Høyres ener­gi­po­li­tiske tals­per­son Bård Ludvig Thorheim i et inter­vju med Mor­gen­bla­det.

Thorheim har alle­rede vars­let at Høyre ønsker å bidra til en bred enig­het om norsk kli­ma­po­li­tikk, gitt at Høyre får gjen­nom­slag for mer for­ny­bar­sat­sing og mer kost­nads­ef­fek­tive kli­ma­til­tak, som er to av deres hoved­pri­ori­te­ter.

Høyre ønsker altså ikke lenger å bidra til å redusere statens omfang og sikre næringslivet lave kostnader og mindre byråkrati. I stedet følger de Arbeiderpartiet ned i den bunnløse grønne dødsspiralen av planøkonomiske tiltak som hele EU fortsatt er dedikert til. Og Erna lurer på hvorfor Høyre mister oppslutning.

«Store visjoner og hårete mål» uten rot i virkeligheten

Fundamentet for selvbedraget er at klimaendringene angivelig er den største trusselen mot samfunnet og menneskeheten, samt at «klimatiltakene» er i stand til å stoppe denne trusselen. Målet er å frigjøre samfunnet fullstendig fra fossile hydrokarboner gjennom en full-elektrifisering av samfunnet basert på sol- og vindkraft. Dette har ingen bakgrunn i erfaring eller faktiske forsøk, og det finnes ikke noe datagrunnlag som sannsynliggjør dette.

Arbeiderpartiet og Høyre tror at denne eksperimentelle energipolitikken vil  kutte alle CO₂-utslipp innen 2050, og dermed vil Jordens klima «adlyde» oss og stoppe oppvarmingen innen 2100. Dette har ingen rot i atmosfærefysikk, det er ingen observerbare resultater å vise til, og observasjon trumfer ethvert mål og enhver hypotese, teori, modellering, interpolering, vilje eller ønskedrøm.

Resultatene er negative; politikere er fortsatt like positive

Resultatene fra 35 år med «klimakamp» viser klart at klimapolitikken har vært ledsaget av jevnt økende globale CO₂-utslipp, ingen klimamål er oppnådd, og resultatene så langt innebærer økt avhengighet av naturgass og kull som energikilde. Samtidig viser resultatene at det nå bare er vestlige land foruten USA som er fullt dedikert til å «redde klimaet» – hvor klimapolitikken skaper energiusikkerhet og ekstreme prisøkninger, uten at «klimamålene» er noe nærmere å oppfylles. Fordi det er umulig.

Disse dokumenterte resultatene har ingen interesse hverken for Ap eller Høyre. Det er som om 35 år med resultater ikke eksisterer, og hver ny dag er første dag i klimakampen. Klimapolitikere er nemlig forgiftet av et klassisk, kollektivt massehysteri, og derfor er de så manisk opptatt av å sette seg stadig sterkere mål for å oppnå det som aldri har vært oppnåelig.

Dette maniske selvbedraget er klassisk for alt massehysteri opp gjennom historien, og dessverre: I denne tilstanden har ikke fakta, empiri, vitenskap, matematikk, logikk eller resultater noen som helst effekt. Fakta må komme fra samfunnsfiendene. Målene må nås. Og «fienden» må utryddes – koste hva det koste vil, enten det er heksetrolldom, fiktive pedofiliringer i Bjugn, eller farlige CO₂-molekyler. De som ikke er med på kampen, er imot og må tas.

Og koste gjør det, men det kommer ikke til å virke uansett. Fordi løsningene på det antatte problemet virker ikke, og skader samfunnet. Som under alt massehysteri.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp e-boken her.