Styret i Helse Stavanger diskuterte nylig forslagene til umiddelbare tiltak for å bedre økonomien ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).
For det er liten tvil om at Helse Stavanger og SUS er i det enhver vanlig bedrift ville kalt en skikkelig krise, skriver Stavanger Aftenblads dyktige kommentator Hilde Øvrebekk.
Helse Stavanger forventer i sine egne budsjetter et underskudd på 442 millioner neste år. De påfølgende årene vil underskuddene bare øke. Mye av årsaken er at Nye SUS endte med en prislapp på nesten 13 milliarder kroner, og byggetrinn 2 hverken er eller vil trolig bli gjennomført.
Norske helseinstitusjoner drukner i gjeld. For Helse Stavanger gikk gjelden fra 3,2 milliarder i 2019 til 11,8 milliarder i 2023. Dermed blir renteutgiftene alene i nærheten av 500 millioner kroner i 2026.
Da Helse Stavanger flyttet inn i den første halvparten av det nye sykehuset på Ullandhaug 16. november, begynte også renter og avdrag å løpe. De må nemlig låne penger av staten for å bygge sykehus, for så å betale dette tilbake gjennom både renter og avdrag, til staten.
Renter og avdrag i 2026 er budsjettert med 699 millioner kroner. Tildelingene Helse Stavanger får fra Helse Vest, er på 10,2 milliarder kroner, noe som stort sett kun dekker lønnskostnadene.
Så norsk helsevesen forfaller. Selv om det ikke kun er mangel på finansiering som forårsaker krisen, er det allikevel betegnende at regjeringen aldri har noen problemer med å finne over 150 milliarder til bistand uten effekt og krigsstøtte til Ukraina, mens det norske helsevesenet råtner på rot og bygdeskoler stenges ned.
Ansettelsesstopp
Selvsagt innfører SUS ansettelsesstopp for å spare penger, mot stemmene til de ansattes representanter. Som om færre sykepleiere og leger er løsningen.
Det finnes løsninger. Opp mot halvparten av arbeidstiden til helsepersonell slukes av meningsløst papirarbeid og New Public Management, gjerne kombinert med virksomheter for å forbedre mangfold, utfallslikhet og inkludering (DEI) eller ESG (Miljø, samfunn, styring).
ESG er et postmoderne rammeverk med spesifikke kriterier som brukes til å måle et selskaps bærekraft og etiske innvirkning, uten å fokusere nevneverdig på pasientenes helsemessige behov.
SUS-direktør Helle Schøyen medgikk at en ansettelsesstopp gikk på tvers med SUS sitt eget mål om å «beholde og rekruttere», men at «alvoret i den økonomiske utviklingen tilsier at vi trenger tiltak som virker raskt».
Det dreier seg som vanlig i det skakkjørte norske offentlige sirkuset først og fremst om kortsiktige løsninger, gjennomført i det som ligner på ren panikk.
Ola Kvaløy, styremedlem og professor i samfunnsøkonomi, beskrev en ansettelsesstopp som «panisk, og framstår langt på vei som en innrømmelse av dårlig styring».
Kvaløy mener sykehusets ledelse ikke tar tak i de underliggende problemene.
For et sykehus som allerede sliter med å få tak i de fagfolkene de trenger, er dette en dårlig langsiktig løsning, og presset på dem som allerede er ansatt ved SUS, vil trolig øke markant.
Da er faren stor for at de søker seg over til det private eller et sted utenfor helsesektoren.
Dette vil forsterke en todeling av helsesektoren. For de offentlige sykehusene er underfinansierte, og mangler økonomisk evne til å ta på seg kostnaden med å bygge et nytt sykehus.
Skandaler i kø
Byggingen av Nye SUS har vært preget av den ene skandalen etter den andre. Blant annet ble feil dører til intensivavdelingen satt inn. Dørene var for små til at sykesenger på hjul kunne trilles gjennom.
Samtidig har klimahysteriet ført til at det nye sykehusets legevakt nesten ikke har parkeringsplasser. Det virker som om våre politikere tror at folk som rammes av hjerteinnfarkt eller beinbrudd, kan sykles til sykehuset fra hjemmene sine, som kan ligge flere mil unna, uten et godt kollektivtilbud.
At Helse Stavanger ikke hadde råd til å bygge et stort nok sykehus, har fått konsekvenser allerede nå, en måned etter åpningen. Pasientene har allerede havnet i korridorene, og det snakkes allerede om å bygge om intensivrom, fordi de er for små.
Budsjettet forutsetter at sykehuset allerede i 2026 skal ha en gevinstrealisering på 250 millioner som følge av flyttingen til Ullandhaug, men Tor Albert Ersdal, økonomidirektør på SUS, sier at den økonomiske gevinsten ved flyttingen er usikker.
De fire som representerer de ansatte på SUS, sier at personellet er i ferd med å miste motivasjonen.
«Vi kan ikke stå inne for dette budsjettet. Risikoen er altfor høy, og som representanter for de ansatte vurderer vi det som helt urealistisk», sa ansatterepresentant Mathias Hella.
Det er, som Øvrebekk skriver, en sterk uttalelse. Og Helse Vest virker ikke interessert i å involvere seg for å forhindre katastrofen. Mener Helse Vest kanskje at ledelsen i Helse Stavanger ikke driver sykehuset på en god nok måte?
Én ting er sikkert: Krisen i Helse Stavanger viser veldig godt at helseforetaksmodellen, slik den er utformet i dag, ikke virker.
Løsningen ligger selvsagt høyere opp i det politske hierarkiet. Ventetiden kan dog bli lang og smertefull hvis man skal vente på helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.


