Onsdag 19. november hadde Svend-Ole Fosshaug time ved øyeklinikken ved UNN Tromsø. Pasientreiser sendte en taxi som skulle transportere ham fra Hamnvik til klinikken.

Dette er en reise som vanligvis tar 3 timer og 36 minutter. Men Svend-Ole ble plukket opp av en batteribil som møtte opp med tomt batteri. Det ble en heller ukomfortabel tur, selv med en ny Xpeng G9, skriver iHarstad.

Sjåføren måtte lade tre ganger etter avreise fra Hamnvik før de nådde Tromsø.

– Vi kom oss så vidt til Setermoen med det som var ladet i Hamnvik. Deretter ladet vi på Vollan. Siste ladning var i Tromsdalen. Turen tok seks timer. Seks kalde timer, da sjåføren slo av varmen i bilen for å spare strøm, sier en sjokkert Svend-Ole Fosshaug (74).

Den håpløse turen i batteribil førte til at Svend-Ole kom en halvtime for sent til timen ved øyeklinikken.

– Jeg hadde time klokka 12.40. Vi var ikke framme før 13.10 – en halv time for sent – og jeg var kald, sier Svend-Ole, som har flere helseutfordringer.

Samme sjåfør tilbake

Heldigvis fikk Fosshaug gjennomført undersøkelsen. Men som gammel yrkessjåfør ble han sjokkert da han oppdaget at han skulle ha samme sjåfør på hjemreisen.

– Da hadde han vært våken i et døgn. Det er ikke forsvarlig. Da jeg kjørte gods, ga jeg faen i hva som var i pakkene jeg leverte – og slik følte jeg meg: Som en pakke de ga faen i.

Fosshaug skylder ikke på sjåføren, som hadde bedt om å bli byttet ut. Men Pasientreiser sa nei. Heldigvis gikk hjemturen litt bedre.

– Men hvordan han kom seg tilbake til Tromsø etterpå, vet jeg ikke. Batteriet var i alle fall tomt da han leverte meg hjemme.

Er det forsvarlig å benytte batteribiler til slike oppdrag, i en del av Norge hvor avstandene er så store og været såpass varierende? Det ser ut til at det er viktigere å «redde klimaet» enn å sørge for at folk som skal på legebesøk har det noenlunde komfortabelt.

Xpeng G9 er for øvrig en av de mange kinesiske batteribilene som på uforståelig vis er i ferd med å innta markedet i Norge.

Legger seg flat

Frode Hvalryg, avdelingsleder ved Pasientreiser ved UNN, beklager Fosshaugs opplevelse.

– Pasientreiser har ikke kontrakt med lokal drosje på Ibestad for personbil, men vi har for rullestolkjøring. Siden jeg er fritatt for taushetsplikten i denne saken, kan jeg fortelle at pasienten ikke kunne bytte kjøretøy underveis. Det var klar melding i vår rekvisisjon. Dermed kunne vi ikke sende pasienten med Helseekspressen, et tilbud som vi ofte bruker.

At de måtte bruke taxi fra Tromsø, forklarer Hvalryg med tilgjengelighet og forutsetninger for bestillingen. Men problemet er vel ikke at det ble benyttet taxi? Fosshaug hadde helt sikkert vært fornøyd hvis han ble kjørt i en varm og behagelig dieselbil med full tank som kom fram i tide.

Siden det ikke var ledige biler i området, ble taxi bestilt fra Tromsø. Derfor var batteriet tomt ved ankomst Hamnvik.

Det er Pasientreiser selv som krever at alle taxier de benytter, skal være batteridrevne, noe de trolig er pålagt fra klimafanatiske politikere.

– Vi har kontrakt med Pasientreiser om at turene skal kjøres med elbil. Da kan vi ikke bruke diesel- eller bensinbiler, sier avdelingsleder i Tromsø Taxi, Karoline Nilsen.

– Vi har sjelden så lange oppdrag, så jeg tror ikke dette blir en vanlig problemstilling.

At problemstillingen ikke blir «vanlig», er ingen trøst for Svend-Ole Fosshaug, siden den for ham var helt reell.