Regjeringens løfte om at de 98.000 ukrainerne i Norge kun har «midlertidig» beskyttelse, er i ferd med å kollapse.

Ferske tall viser at det store flertallet ikke har noen planer om å returnere til hjemlandet når krigen er over. Den norske velferdsstaten har blitt en sovepute som gjør retur uaktuelt.

Det som ble solgt inn til det norske folk som en midlertidig dugnad, er i ferd med å bli en permanent innvandringsbølge. Siden Russlands invasjon i 2022 har nesten 100.000 ukrainere blitt bosatt i norske kommuner under forutsetning av at de skal hjem når freden kommer.

Nå som fredsforhandlinger er på trappene, viser realiteten seg å være en helt annen.

Kun 9 prosent vil hjem

Tallenes tale fra by- og regionforskningsinstituttet NIBR er knusende for regjeringens returplaner. En fersk rapport avslører at kun 9 prosent av de ukrainske flyktningene i Norden svarer ja på spørsmålet om de vil returnere til Ukraina etter krigen.

Hele 48 prosent svarer et kontant nei, mens 42 prosent er usikre. I praksis betyr dette at Norge sitter igjen med ansvaret for titusenvis av mennesker på permanent basis, stikk i strid med forutsetningene for oppholdet.

Ukraina-ekspert og forsker ved OsloMet Jørn Holm-Hansen slår fast det åpenbare overfor Klassekampen.

– Jeg har vondt for å se for meg at Norge vil tvinge ukrainere på et fly og sende dem hjem uten at de vil det selv, sier Holm-Hansen.

Velferdsstatens magnet

Mens Ukraina blør og desperat trenger sin befolkning for å bygge opp landet, velger flyktningene å bli værende i det rike nord. Holm-Hansen peker på at Ukraina er Europas fattigste land, med utbredt korrupsjon, mens Norge tilbyr en helt annen levestandard.

Tall fra SSB viser at kun 42 prosent av ukrainerne i Norge er i jobb. Det betyr at flertallet fortsatt lever på offentlige ytelser, noe som gjør oppholdet i Norge langt mer attraktivt enn en retur til et krigsherjet hjemland.

Norge stjeler Ukrainas fremtid

Konsekvensen av den naive norske snillismen er at vi aktivt bidrar til å tømme Ukraina for ressursene de trenger mest. Landet står i en demografisk krise med Europas laveste fødselstall og en befolkning som har krympet fra 52 millioner i 1991 til under 40 millioner i dag.

Holm-Hansen innrømmer paradokset.

– Man kan spissformulere det til å spørre om Norge gir til Ukraina med den ene hånda, nemlig Nansen-programmet, og tar med den andre, nemlig den arbeidskraften Ukraina trenger selv, avslutter han.