Regjeringens plan for datasentre henger ikke på greip. Det snakkes om arbeidsplasser og eksport, men dette vil ikke bli konsekvensene av den vanvittige sløsingen med energi.

Allerede nå viser datasentre et strømforbruk på 1,4 TWh i første halvår 2025. Til sammenligning brukte alle husholdningene i Stavanger til sammen 0,81 TWh i 2023.

Og flere datasentre er på vei. NVE forventer at datasentre vil bruke 6 TWh i strøm i 2030.

Ifølge Statnett ønsker datasentre i kraftkø i Norge en installert effekt på godt over 7000 MW. Det tilsvarer halvparten av landets kraftforbruk i dag.

Dette skriver Hilde Øvrebekk i en kommentar i Stavanger Aftenblad.

Over halvparten av norske datasentre eies fra utlandet, ifølge E24. Disse er ofte registrert i skatteparadiser, så den norske regjeringen kan se langt etter skatteinntekter.

Arbeidsplasser? Jo da, det blir noen midlertidige oppdrag med bygging av sentrene, men så å si ingen langvarige arbeidsplasser i Norge. Dette er tross alt digital virksomhet, som kan styres fra hvor som helst.

Øvrebekk nevner Norges største datasenter, som skal bygges på Ertsmyra i Sirdal kommune, fjellparadiset for mange rogalendinger, kun halvannen times kjøring fra Stavanger sentrum.

Dette datasenteret vil bruke 80 prosent av strømmen hele Tonstad kraftverk produserer.

Etter eksporten gjennom de forhatte kablene blir det noen få prosent igjen til regionens husholdninger og bedrifter.

Selvsagt er det utenlanske eiere av Ertsmyra, i dette tilfellet britiske GreenScale. Alle investeringene kommer fra utlandet, alle inntektene går derfor direkte ut av landet.

De store utenlandske selskapene kommer hit fordi de har et mål om at deres data skal være «grønne», og det blir de med fornybar kraft fra Norge.

Nevner man ordet «grønn», går norske politikere ned i knestående umiddelbart. Derfor satser regjeringen nå på å trekke til seg så mange datasentre som overhodet mulig.

– Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030, og datasentre spiller en viktig rolle for å oppnå dette, sa digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung da hun i sommer la fram regjeringens datasenterstrategi.

«Norge trenger nye lønnsomme næringer som skaper nye arbeidsplasser og økt verdiskapning, og regjeringen har et mål om at norsk eksport utenom olje og gass skal øke med 50 prosent innen 2030.»

Men i strategien står det svart på hvitt at utviklingen av f.eks. kunstig intelligens er en «aktivitet som ikke er avhengig av nærhet til sluttbrukeren, som i prinsippet kan gjøres hvor som helst i verden, og som dermed representerer en markedsmulighet for norske datasenter».

Nok en gang: Dette er i liten grad norske datasentre, og alle sjøfiberforbindelsene sender kunnskapen og inntjeningen ut av landet.

Dette kommer trolig også norskeide prosjekter til å benytte seg av: Hvis man kan spare millioner av kroner så enkelt, ville det nesten være en dødssynd å la være å benytte muligheten.

Regjeringen er i ferd med å forvandle Norge til en kolonistat, underkastet både EU, WEF, WHO, FN og nå internasjonale gigaselskaper. Våre enorme fordeler innen olje, gass og vannkraft deles ut som smågodt, mens våre kanskje viktigste fortrinn raseres:

Naturen, nasjonens sjel, ødelegges av vindturbiner, og det norske samholdet forfaller på grunn av masseinnvandring.

Dette er altså resultatet av en kombinasjon av et såkalt sosialdemokrati, klimafanatisme og underkastelse for internasjonale organer.

Strategi med to tunger

Selvsagt sier regjeringen at «utbygging og drift av datasentre må ta hensyn til påvirkningen på klima, miljø og natur, og samfunnet som helhet».

Men for å dekke kraftbehovet som til nå er meldt inn, kreves det mer enn 3150 vindturbiner, og siden vinden så sjelden blåser akkurat passe sterkt, trengs det balansekraft.

At datasentre bygger dieselaggregat for å sikre seg strøm døgnet rundt, snakkes det lite om. Utslippene fra slike aggregater er høye, så derfor er det best å unngå å nevne det.

Fjernvarmen utnyttes ikke, selv om regjeringen på en måte har stilt krav om dette. Datasentrene må utnytte fjernvarmen, men kun hvis det er lønnsomt! Problemet er selvsagt at det sjelden er lønnsomt.

For at den skal kunne brukes i et fjernvarmeanlegg, må datasenteret ligge i nærheten av en stor by. Bruker vi Ertsmyra som eksempel, snakker vi om 1,5 TWh med varmeenergi som kunne vært brukt i et fjernvarmenett til en storby. Hele Stavangers forbruk er på 2 TWh.

Det er ikke merkelig at motstanden mot datasentre har vokst i flere år i regionen som siden 2021 har betalt den dyreste strømprisen av alle regioner i Norge.

Planene om datasenter på Jæren møter motstand