I ekte kattestil tok kattene seg god tid til å bestemme seg for når og hvor de skulle knytte bånd til mennesker. Dette melder BBC.

Ifølge nye vitenskapelige bevis skjedde skiftet fra vill jeger til bortskjemt kjæledyr seinere enn tidligere antatt – og på et helt annet sted.

En studie av knokler funnet på arkeologiske funnsteder tyder på at katter begynte sitt nære forhold til mennesker for bare noen få tusen år siden, og ikke i Levanten (Sørvest-Asia), men i Nord-Afrika.

«De er allestedsnærværende, vi lager TV-programmer om dem, og de dominerer internett», sier professor Greger Larson ved University of Oxford.

«Det forholdet vi har til katter i dag, begynner først for rundt 3,5 eller 4.000 år siden, snarere enn for 10.000 år siden».

Alle moderne katter nedstammer fra samme art – den afrikanske villkatten.

Hvordan, hvor og når de mistet sin villhet og utviklet tette bånd til mennesker, har lenge forundret forskerne.

For å løse mysteriet har forskerne analysert DNA fra kattebein som er funnet på arkeologiske steder i Europa, Nord-Afrika og Anatolia. De daterte knoklene, analyserte DNA-et og sammenlignet det med genpoolen til moderne katter.

De nye funnene viser at domestiseringen av katter ikke startet ved jordbrukets begynnelse – i Levanten. I stedet skjedde det noen årtusener senere, et sted i Nord-Afrika.

«I stedet for å skje i det området der folk først slår seg ned med jordbruk, ser det ut som om det i mye større grad er et egyptisk fenomen», forteller professor Larson.

Dette stemmer overens med vår kunnskap om faraoenes Egypt som et samfunn som æret katter, udødeliggjorde dem i kunst og bevarte dem som mumier.

Da kattene ble assosiert med mennesker, ble de flyttet rundt i verden, verdsatt som skipskatter og skadedyrbekjempere. Kattene nådde Europa først for rundt 2000 år siden, mye seinere enn man tidligere har trodd.

De reiste rundt i Europa og inn i Storbritannia med romerne, og deretter begynte de å bevege seg østover i Asia langs Silkeveien til Kina.

I dag finnes de i alle deler av verden, bortsett fra Antarktis.

Katter fantes også i Norden i vikingtiden. På vogna i Oseberg-funnet er det flere katter i utskjæringene, og vi vet at gudinnen Frøyas vogn ble trukket av katter.

Og som en ny vri oppdaget forskerne at en villkatt hang ut en stund sammen med mennesker i Kina lenge før huskattene kom på banen.

Disse rivaliserende kattene var leopardkatter, små villkatter med leopardlignende flekker, som levde i menneskelige bosetninger i Kina i rundt 3500 år.

Det tidlige forholdet mellom mennesker og leopardkatter var i hovedsak «kommensalt», der to arter levde harmløst side om side, sier professor Shu-Jin Luo ved Peking-universitetet i Beijing.

«Leopardkattene hadde godt av å leve i nærheten av mennesker, mens menneskene stort sett var upåvirket eller til og med ønsket dem velkommen som naturlige gnagerbekjempere», sier hun til BBC.

Leopardkattene ble ikke tamme, og lever fortsatt vilt i hele Asia.

Merkelig nok har leopardkatter nylig blitt krysset med huskatter for å produsere bengalkatter, som ble anerkjent som en ny rase på 1980-tallet.

Forskningen er publisert i tidsskriftet Science og i Cell Genomics.