I år 2000 var Sverige et av verdens mest homogene, harmoniske og veldrevne land. Sverige hadde bunnsolid økonomi, trass i at svenskene ikke hadde noen olje, lav kriminalitet og en befolking med fellesskap, trygghet og fremtidstro. På bare 25 år klarte svenske politikere å omstille Sverige til å bli Europas voldtektshovedstad, med enorme sosiale problemer og en voldsbruk og kriminalitet man ellers bare ser i utviklingsland.

Alt dette var negative konsekvenser av politikere som nekter å forholde seg til risikovurdering og advarsler ved å importere befolkning fra utviklingsland – fordi svenskene er ufeilbarlige i egne øyne, og alt som går galt, er alltid alle andres feil. Men politikere er tross alt bare et resultat av populisme, tidsånd, selvbedrag og velgernes ønsker, og flertallet av velgerne i Sverige stemte for denne utviklingen.

Alle hadde troen på at hvis du fyller Sverige med utlendinger og fremmedkultur, så vil du ikke bare få det samme Sverige som før – du vil få et enda bedre Sverige. Det gikk akkurat som voksne folk hadde advart om, folk som ikke bare kunne forklare hva som ville skje, men også hvorfor det ville skje. Fordi det som har skjedd i Sverige (og resten av Europa), var uunngåelig.

«Välkommen hit, vem du än är, var du än är …»

Det er ikke lenger noen som bestrider at Sverige har opplevd en enorm økning i kriminalitet, voldsbruk, voldtekter, drap og våpenbruk. Det er ingen som bestrider at Sverige har fått 59 «utsatte områder» preget av fremmedkulturell kolonisering, sosioøkonomiske problemer, høy kriminalitet og «utenforskap» i all sin muslimske sekteriske innenforskap. Og ingen bestrider at Sverige har 67.500 personer som er registert med koblinger til kriminelle nettverk.

Det man kontinuerlig diskuterer, er hvorfor det har blitt sånn, og hvordan man skal løse dette. Den diskusjonen går bare rundt og rundt og handlingslammer hele det svenske samfunnet, noe som igjen sørger for at problemet bare vokser. Det samme skjer her i Norge og i alle andre europeiske land, men Sverige har kommet lengst: Der er problemene nå så store at det ikke lenger går an å benekte det, slik globalister på venstre- og høyresiden har gjort i 30 år.

I Sverige handler det nå altså om å finne løsninger mens masseinnvandringen fortsetter som før. Og politikere som vil løse kriminalitetsproblemene i Sverige, er de samme som sørget for at kriminalitetsproblemene oppsto, og som vil løse problemene med de samme løsningene som ikke har virket hittil.

Dette sier alt om hvorfor forbedringen lar vente på seg. Sverige er nemlig landet hvor ærlighet og fakta ble byttet ut med moralisme, bortforklaringer og myter – og en av disse seiglivede mytene er at Sverige er plaget av «gjenger» som kan «bekjempes» med «tiltak».

«Du är hoppet i ett IQ-fritt land. Du är drömmarna jag drömmer ibland.»

Ved valget i 2014 ble alle advarsler om innvandringsbølgen stemplet som ond rasisme, og i 2015 åpnet svenskene sine hjerter for horder av våpenføre menn fra MENA-land som påberopte seg å være «flyktninger». Hundretusenvis av «nye svensker» fikk oppholdstillatelse og statsborgerskap uten reell bakgrunnssjekk. Innvandrere utgjør nå 27 % av befolkningen, og forbausende mange fremmedkulturelle ble aldri flerkulturelle, føler ikke noe fellesskap og regner seg ikke som tilhørende «det nye vi», slik forutsetningen var.

Resultatene av valgene som ble gjort, er tydelige nå: Fremveksten av voldtekter, bomber, granater, skytevåpen og kniver lar seg ikke skjule, så bare åtte år etter 2014-valget var Sverige dekket av valgplakater som lovet å få bukt med de kriminelle gjengene. Når NRKs Urix ønsker å «forklare», avslører NRK helt ufrivillig alt som går galt i Sverige. Det er nemlig ikke «gjenger» som begår kriminaliteten, og det er ikke «gjenger» som river det svenske samfunnet i filler.

Å kalle Sveriges utenlandske kriminelle miljøer for «gjenger», er en eufemisme. En tåkelegging. En bortforklaring, så ingen skal forstå hva Sverige egentlig står overfor. «Gjenger» er noe skandinaver forbinder med ungdommer som henger sammen, med motorsykkelmiljøer i uniform, og med lett identifiserbare skurker med tattiser i Hollywood-filmer. Det er ikke dette som ødelegger Sverige. Dårlig politikk ødelegger Sverige.

«Visst känns det som att kärleken väntar»

Dette er ikke «gjenger», det er klaner med drittkultur fra drittland. Det er ikke bare «gjenger», men heller nådeløs, macho-kulturell mafia. Dette er ikke gjenger, det er en hær. Et internasjonalt mafianettverk bestående av iskalde psykopater og yrkeskriminelle. Det er private arméer med bakgrunn i gangster-islam, og alle er ute etter bytte. Og Sverige var historiens letteste bytte noensinne, som inviterte bandene inn i troen på at alle er godhjerta på bånn, sånn som i Hollywood-filmer.

Du kan ikke «knekke», skremme eller stoppe disse gjengene med «tiltak» som strengere straffer eller «sosiale tiltak». De lever gjennom voldskapital og forstår bare makt. De er livslange profesjonelle voldsmenn som utgjør en internasjonal kriminalitetsindustri fullstendig uten samvittighet og drevet av egoisme, brorskap og samhold som det er dødsstraff for å svikte. Og som alle bander ligger de i dødelig kamp med andre bander for å få mest mulig ut av byttet svenske velgere har gitt dem – og hvilket bytte!

Sverige var en nytt marked for narkotika, menneskesmulging, prostitusjon og hvitvasking. En ny base og et nytt sted å gjemme seg. Et sted å bygge filialer og hovedkvarter. Et sted å høste trygd, rettigheter, beskyttelse under latterlig milde lover, demokratisk handlingslammelse og gratis advokathjelp. Et sted med endeløs rikdom og gratis blondiner – det var bare å forsyne seg.

Sverige er landet med politikere som løper om kapp for å unnskylde antidemokratisk macho-overtro og kvinnehatende ukultur fra land som er dysfunksjonelle – nettopp fordi de er styrt av macho-overtro og drittkultur. Sverige har journalistene som aldri får aldri nok av å intervjue voldsmenn og kvinnehatende mørkemenn, så rene samfunnsfiender kan fremstilles som hyggelige «svensker». Hverken politikerne eller journalistene forstår at de selv er en del av byttet.

«Det räcker med en gnista, ett bloss. Dom skulle vilja vara som oss» 

Titlene i denne artikkelen er hentet fra sanger av den svenske gruppa «Kent» (no pun intended). Flere av sangene deres drypper av tidsriktig, sosialistisk forakt mot Sverige og dertil større «lagfølelse» med innvandrerne fra MENA-land og hat mot egne «rasistiske» borgere.

Dette inngrodde hatet kommer fra sosialister som hevder å «bekjempe hatet» og være mot  «oss-og-dem»-tenking. Uten dem ville ikke katastrofen kunnet skje. Men samfunnskatastrofen er i full utvikling, fordi ingen kan, vil eller tør ta et oppgjør med forutsetningen for innvandringspolitikken til Sverige, Norge og resten av EU:

«Alle mennesker er like, alle vil det samme og alle kulturer er like mye verd – dermed spiller det heller ingen rolle hvem som bor i et land eller samfunn.»

Dette er selve fundamentet for det globalistiske samfunnseksperimentet «flerkultur» over hele Europa – og det fundamentet er feil. Total skivebom. Livsfarlig selvbedrag. Derfor går da også samfunnseksperimentet så fryktelig galt i alle land som har adoptert det, og ingen kan hevde at de ikke ble advart: Se filmen «Scarface» fra 1983, som igjen er bygget på en bok fra 1930. Da forstår du hva Sverige har invitert inn.

Men det finnes ingen vilje eller evne til å ta et oppgjør med dette falske fundamentet, fordi dette er selve livsløgnen til så mange globalistiske borgere og politikere – på tvers av alle skillelinjer og blokker. «Vi er alle ett!» Det er investert for mye i disneyfiksering av virkeligheten, bygget på ønskedrømmer til å gi opp nå. Bygger man samfunn på drømmer i stedet for ærlig risikovurdering, skaper man imidlertid fort et ekte mareritt.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få advart tydeligere. Dessverre er mennesker som er drevet av sosialistiske livsløgner, mer opptatt av å kalle mine og andres advarsler for «oppfordringer», i forsøket på å stoppe oss varslere fra å knuse deres glassboble av selvbedrag. Og Sverige er ikke bare selve selvbedragets masteroppgave – Sverige er også fasiten.

«Brinn pengar brinn. Jag lovar du betyder nånting»

Det er dette som står i veien for å rydde opp i Sverige og resten av Europa: De som leverte forutsetningen for selvbedraget, er fortsatt ikke villig til å gi slipp på sine livsløgner og sitt selvbedrag – for da må de også innrømme at de tolk feil, og enda verre: De må innrømme at de er medskyldige i hver voldtekt og hvert mord begått av mennesker som aldri skulle vært i Sverige.

Derfor er det fortsatt moralsk forkastelig å være ærlig i Sverige. Og derfor kan ingen parter enes om hvordan virkeligheten faktisk er. Og dermed kan de kriminelle fortsette å skylde på svensker og det svenske samfunnet, i trygg forvissning om at ingen vil slutte å late som om Sverige er som før. Ingen politikere vil nemlig gi slipp på demokratiske virkemidler som har virket så bra på egne borgere gjennom hundrevis av år. Da må det jo virke overfor mennesker fra udemokratiske land? Ikke sant?

Sverige er så ødelagt at det sannsynligvis ikke kan reddes innenfor normale demokratiske rammer, men ingen alternativer blir vurdert, for det vil være den ultimate fallitterklæring. Å innrømme at man ikke kan bekjempe grenseløs udemokratisk klankultur og overtro med demokratiske virkemidler og rammer, vil knuse både karrierer og livsløgner.

«Duka din veranda till fest. För en långväga gäst»

Det er naturligvis begrepet «unntakstilstand» som spøker der fremme, hvor man synker ned på klanenes udemokratiske nivå og gjør som El Salvadors president Nayib Bukele: rydder opp med statlig jernhånd for å vise hvem som faktisk bestemmer. Ingen ønsker det, ingen vil det, ingen demokratiske lover tillater det, og ingen land i Europa er i nærheten av noen slik erkjennelse eller hestekur. Heldigvis, sier du?

Det er forståelig, men dermed fortetter den negative spiralen, som nå også er tydelig i Norge. Og det skjer fordi man hverken kan eller vil innrømme hva det er man har invitert hit. Det er ikke «gjenger». Det er den tredje verdens røvere, kriminelle, klaner, psykopater, macho-overtro, ukultur, korrupsjon, kvinnehat og totalt dysfunksjonelle samfunnsstruktur.

Disse landene er ikke dysfunksjonelle fordi det er noe galt med luften, vannet eller topografien, fordi de er utsatt for rasisme eller koloniherrer for hundre år siden. De er dysfunksjonelle fordi det er noe galt med kulturen og det folkene i disse landene har i hodet.

Svenskene bygde seg et moralsk luftslott, og dette er normal psykologi og en høyst menneskelig svakhet som ikke trenger å skade noe eller noen. Men så bestemte man seg for å flytte inn i luftslottet, brenne alle broer bak seg og fordømme enhver som påpeker at alle luftslott punkterer og krasjer til slutt.

Sverige har punktert og krasjer, men de fortsetter å late som om de er plaget av «gjenger» som kan snakkes til rette. Hva annet kunne man egentlig forvente fra landet som allerede i 1975 sang «Släpp fångarna loss, det är vår! Var människa i sin själ vill väl…«?

Nå har svenskene fasiten.