Intet land i denne verden gir mer i samlet bistand – til land i større eller mindre vanskeligheter, venner som fiender – enn Norge, målt etter BNP/BNI. Siste døgn ble det nordlige Afghanistan på ny rammet av et voldsomt jordskjelv med et høyt antall døde og sårede. Også i fjor rammet jordskjelv landet, og bistandspengene fra Norge strømmet på.

Det gjør de nok også denne gangen, bare omfanget først er klarlagt, en gang senere denne uken.

Gir milliardbeløp til Taliban

Men la det være klart: Norge har siden 2022 samlet gitt 1,24 milliarder kroner i ulik u-hjelp og bistand til Afghanistan, 522 millioner kroner bare i år – hittil. Afghanistan ligger som nummer syv på listen over de land som har fått mest bistand fra Norge de tre siste årene – det vil si etter at det sett med normale norske øyne ekstremt fiendtlige Taliban tok makten i landet i 2021 og formet Afghanistan som et islamsk emirat. Den norske bistanden til landet, som stadig er i dyp konflikt med sine naboer, nå især Pakistan, viser ingen tegn på å avta, snarere tvert om, etter at Taliban overtok, selv om det regimet hater Vesten.

Etter jordskjelvet siste døgn vil ingen være overrasket om regjeringen i verdens mest bistandsvennlige land banker til med en sum som monner, skal vi tippe 50–60 millioner? At Afghanistan er å anse som en direkte fiende av alt vi står for her i landet, synes ikke å spille noen som helst rolle, snarere tvert om.

Politikerstyrt satanisme

Mens vi behandler Afghanistan som om de var blant våre nærmeste venner i regionen, og ikke bryr oss filla om Pakistan, som tross alt har avlet ikke langt fra 100.000 norsk-pakistanere, er på en måte typisk norsk. Eller «Stortings-norsk», der boikott av israelske varer, produkter og tjenester fremstår som mye viktigere.

Her er det mildt sagt noe som skurrer. Vi skal forakte våre venner og elske våre fiender, med andre ord. Høres nesten babel-bibelsk ut, men ved nærmere ettertanke er det ren politikerstyrt satanisme.

Bistand – én prosent av BNI

For inneværende år er den samlede norske bistanden per budsjett på 52,9 milliarder kroner, eller 0,92 prosent av bruttonasjonalinntekten. Ingen land ligger høyere. Men så er det heller ikke veldig mange land som overøser sine fiender med bistandspenger.

Palestina og (rimeligvis) Ukraina ligger på topp. De to krigsherjede landområdene følges av Indonesia, Brasil (regnskog), Etiopia og Sør-Sudan, der verdens verste sult- og flyktningkatastrofe utspiller seg akkurat nå. Dernest følger Afghanistan, hvis BNP fremdeles er dynket i dop-eksport. Nok en gang: Her er det noe som skurrer, og det kraftig.

Les Kipling

Når vi samtidig, samme døgn, får høre at et flertall i Stortinget går inn for å bruke Oljefondet (Statens Pensjonsfond) til å garantere for et lån til Ukraina på 1600 milliarder kroner på vegne av EU, begynner det hele å bli mer enn absurd. Aldri har vel avstanden mellom folkedyp og maktelite (les: regjering og Storting++) vært så stor!?

Risikoen er selvsagt betydelig for at garantisten i praksis må svare for brorparten av lånet, kontroversielt som det er i en lang rekke EU-land, som Polen, Ungarn, Slovakia og Spania. Men ja da, Norge stiller opp. Ingen land i Europa har gitt mer av krigsmateriell, kroner og annen støtte til Ukraina enn Norge, målt etter BNP og innbyggertall.

Blant bistandsmottakerne følger Palestina hakk i hæl, rimeligvis, og så Afghanistan, da – landet der unge jenter ikke får lov til å lese bøker eller ta utdannelse, gå alene på gaten eller snakke med gutter. Landet med selvmordsbombere og en krigshistorikk som savner sidestykke de siste par hundre år og mer.

Stammefeidene her ved Khyber-passet har en eldgammel historikk, en evigvarende autonomi. Les Rudyard Kipling; han skrev om dette arkipelet for om lag 120 år siden, men hans konklusjoner er minst like riktige i dag. For dét ble han belønnet med Nobelprisen i litteratur i 1907. Dét ville han neppe blitt i dagens forvirrede woke-verden.

Men med en noe mer dempet krigersk tone i tiden fremover etter jordskjelvet i Afghanistan, er det ikke utelukket at Anniken Huitfeldt og hennes likesinnede på ny vender blikket mot Khyber-passet, da årets fredsprisvinner var en litt for tydelig Trump-alliert og definitivt ingen muslim. Men aller først: bistandspengene.