Bak håpets retorikk bygges en ny form for makt: sentralisert, moralsk og digital. Alinskys metode lever – og Obama er dens ansikt. Frihetens pris er evig årvåkenhet.

Saul Alinsky døde i 1972, men åndsarven hans lever videre – ikke som idéhistorie, men som instruksjonsbok for den moderne makten. Alinsky beskrev aldri et system for frihet. Han beskrev en metode for erobring. «Regler for radikale» var ikke en håndbok for de undertrykte, men for dem som forsto hvordan man kunne bruke de undertryktes klager til å befeste et nytt herredømme. Det er her Obama kommer inn.

Barack Obama er ikke en tilfeldig elev av Alinsky – han er hans arvtager. Hans politiske karriere ble formet i nabolagene i Chicago, under veiledning av mennesker som kunne kapittelet om «community organizing» utenat. De visste at man ikke forandrer samfunnet ved å overbevise flertallet, men ved å mobilisere mindretallene, binde dem sammen gjennom misnøye og skape et moralsk overtak der motstand automatisk defineres som «urettferdighet». Det er maktens psykologi i vår tid.

Når Obama nå støtter Zohran Mamdani – en sosialist og islamist i samme person –, er det ikke tilfeldig. Det er logisk. Mamdani representerer den neste fasen i den prosessen Alinsky beskrev: oppløsningen av nasjonens identitet gjennom en koalisjon av marginale grupper, hver med sitt krav om rettferdighet, men samlet i én retning – mot en stat som skal ta over alt. Det er et gammelt spill, men spilt med nye kort: klima, rase, kjønn, gjeld, migrasjon, velferd. Alt kan brukes. Alt er politikk, og all politikk handler til slutt om kontroll.

Alinskys metode var å bygge makt nedenfra, men for å overta ovenfra. Han forsto at revolusjonen i moderne tid ikke trenger å marsjere i gatene; den kan snike seg inn i byråkratiet, i mediene, i skolen og i kirken – og gradvis omdefinere ordene vi bruker. Rettferdighet blir likhet. Frihet blir trygghet. Ansvar blir «solidaritet». Språket forvandles til et nett som fanger tanken, og den som prøver å bryte ut, blir kalt ekstremist.

Obama er dypstatens Onkel Tom. Han er den smilende frontfiguren for en klasse som skjuler sin kynisme bak retorikk om håp og endring. Han forstår symbolikk – det gjør ham farligere enn de fleste. For ham handler ikke politikk om ideer, men om identiteter. Han vet hvordan man får mennesker til å stemme på sin egen avmakt. Og når han ringer Mamdani, er det ikke et vennskapelig nikk, men et signal til nettverket: «Dette er arvtageren. Dette er neste brikke.»

De som fortsatt tror at dette bare handler om amerikansk partipolitikk, misforstår. Dette er en strategi som allerede har slått rot i Europa. Den sosialistiske internasjonalen og de grønne partiene har adoptert samme logikk: fragmenter samfunnet, opphøy ofrene, demoniser flertallet, og krev deretter mer makt for å løse krisen du selv har skapt. Det er Alinsky med skandinavisk ansikt. Og det virker – fordi folk flest fortsatt tror systemet er deres eget.

I Vesten har vi kommet til et punkt der frihet ikke lenger forsvares, men forklares bort. De som peker på maktmisbruk, blir kalt konspirasjonsteoretikere. De som advarer mot økonomisk sentralisering, blir beskyldt for egoisme. Og de som snakker om nasjonal selvstendighet, blir stemplet som farlige populister. Alt går etter manus: Demoniser motstanden, isoler individet og tilby ham trygghet i bytte mot frihet. Det begynte med helse, fortsatte med klima og ender i digital styring.

Men i kulissene er det ikke idealister som styrer. Det er strateger. Folk som forstår at massebevisstheten kan manipuleres med følelser av skyld, frykt og medlidenhet. Alinsky kalte dem «radikale». Lenin kalte dem «nyttige idioter». I dag kaller de seg «progressive». Det er det samme fenomenet, bare med bedre PR.

Når Obama taler, er det som om han fremfører en liturgi for en ny religion: staten som Gud, rettferdighet som frelse og avvikere som kjettere. Den moderne liberalismen er ikke lenger liberal – den er moralistisk og autoritær. Den har forlatt Jefferson og nærmet seg Lenin, men med høflige manerer. Og nå skal Mamdani bringe denne teologien til New York, verdens nervepunkt, slik at eksperimentet kan gå videre.

Det er verdt å minne om et gammelt prinsipp fra psykologien: Jo mer en ideologi lover å frigjøre deg, desto mer vil den binde deg. Jo mer staten snakker om mangfold, desto mer ensrettet blir tanken. Og jo mer makten påberoper seg moral, desto mindre frihet tåler den.

Den største feilen vi kan gjøre, er å tro at dette bare handler om USA. For hver gang Alinskys prinsipper gjentas – i EU-kommisjonen, i FN-resolusjoner, i norske lærebøker – flyttes grensene for hva folk aksepterer. Snart vil «nyttige idioter» ikke bare være et uttrykk. Det vil være en samfunnsklasse: de som tror de er gode, men som tjener krefter de ikke forstår.

Det var dette Alinsky forsto. Det er dette Obama forvalter. Og det er derfor Mamdani står der nå, på terskelen til makten, med et smil og et løfte om rettferdighet – mens den egentlige revolusjonen allerede er fullført.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!