Et forslag om å kutte i stipendet til folkehøyskoleelever har utløst et ideologisk angrep fra SV og Venstre, rettet mot landets bibelskoler.

Årsaken er at bibelskolene, som følger et annet lovverk, er unntatt fra kuttet – noe SVs Sunniva Holmås Eidsvoll kaller «uforståelig».

Regjeringens forslag i statsbudsjettet om å redusere stipendandelen for folkehøyskoleelever fra 40 til 15 prosent, har skapt sterke reaksjoner. Men i stedet for kun å fokusere på selve kuttet, retter venstresiden nå skytset mot bibelskolene.

SV: – Gir ingen mening

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), som sitter i utdanningskomiteen, reagerer kraftig på at bibelskolene, som i likhet med folkehøyskolene tilbyr studiepoengfrie årsstudier, får beholde dagens stipendordning.

– Dette gir ingen mening overhodet, sier Eidsvoll til Klassekampen.

Hun kaller regjeringens prioritering et «målrettet spark» mot elever med dårlig råd, og mener det er uforståelig at bibelskoleelever skal prioriteres.

Melby: – Et snevert kunnskapssyn

Også Venstre-leder Guri Melby, som sitter i samme komité, bruker anledningen til å kritisere forskjellsbehandlingen.

– Og det blir kanskje enda rarere når du finner ut at bibelskolene ikke har fått det samme kuttet, sier Melby.

Hun fortsetter med å anklage regjeringen for et «snevert kunnskapssyn», og antyder at de burde kuttet i støtten til alt som ikke gir tellende studiepoeng – en kategori som også ville inkludert bibelskolene.

Ulikt lovverk

Konfrontert med hvorfor bibelskolene er unntatt fra kuttet, svarer Kunnskapsdepartementet med en byråkratisk forklaring. Statssekretær Sindre Lysø (Ap) påpeker at de to skoleformene styres av hvert sitt lovverk. Han skriver at bibelskolene får tilskudd fra staten etter privatskoleloven.

Rektor ved den frilynte Nansenskolen, Signe Therese Strøm, er bekymret for kuttet til folkehøyskolene, men kaller forskjellsbehandlingen et «uforståelig politisk valg».