Sarah Pochin fra Reform UK blir forfulgt av de samme menneskene som vendte det blinde øyet til skandalen om grooming-gjenger.
Med andre ord: Massevoldtekt av sårbare britiske jenter på et nesten industrielt nivå ble glatt oversett og ignorert i mange år av de samme folkene som nå vil at Pochin skal sparkes fra parlamentet for å snakke sant, noe som tydeligvis er uakseptabel opptreden av britiske politikere.
At titusenvis av britiske småjenter ble voldtatt er tydeligvis ikke like opprørende for disse folkene som at Pochin påpeker fakta om demografien i reklamer.
Reform UK-politiker i hardt vær for å si at det er for få hvite briter i reklamene
Det virker heller ikke som om de samme menneskene lar seg opprøre av at 22 år gamle afghanere dreper en uskyldig brite som bare skulle lufte hunden.
Vi kan påpeke at Afghanistan er et av landene med «høy tilskuddsgrad», og at Innenriksdepartementet har bestemt at vi er forpliktet til å gi asyl til afghanske statsborgere uavhengig av eventuelle problematiske oppførsler.
Dette skyldes at Afghanistan anses for å være for utrygt til å sende folk tilbake til.
Dette skriver Allison Pearson i The Telegraph. At Storbritannia er i ferd med å bli et stadig fattigere og mer utrygt land er det ikke så mange på den politisk korrekte siden som bekymrer seg over, ser det ut til.
Sudan er et annet land med «høy tilskuddsgrad». Derfor hadde Deng Chol Majek, som ankom i en av disse migrantbåtene over Den engelske kanal, garantert ha fått oppholdstillatelse. Men før han rakk å møte opp på intervju i den sammenheng, så drepte han Rhiannon Whyte med 23 stikk av en skrutrekker.
Småbarnsmoren Whyte jobbet på et asylhotell og måtte betale med sitt liv. Sudan er nemlig ikke et trygt sted for illegale migranter som Majek å returnere til. I stedet får slike som Majek muligheten til å gjøre livet utrygt for vanlige briter.
Asylsøker dømt for drapet på en britisk kvinne som var ansatt på et asyl-hotell
Mange Guardian-lesende, middelklasse tjenestemenn i Whitehall får muligheten til å polere sine antirasistiske og menneskerettighetsmessige meritter, og hvis noen få fattige hvite mennesker blir myrdet eller voldtatt, vel, det er bare en del av livet i et mangfoldig, multikulturelt samfunn.
Justisminister David Lammy lo godt i Underhuset mandag under Tory-politiker Robert Jenricks svar på hans uttalelse om Hadush Kebatu, den etiopiske asylsøkeren og sexforbryteren, som ble løslatt fra fengselet i på en skandaløs måte.
Hyperliberal ønsketenkning har gjort det mulig for 50.000 unge menn uten papirer fra tilbakestående land å bryte seg inn i vår liberale vestlige nasjon siden stortingsvalget – og i stedet for å låse dem inne i et interneringssenter, har man gitt dem frihet til, hvis de ønsker det, å forfølge unge hvite kvinner som anses som lite bedre enn husdyr.
Den totale mangelen på omsorgen for egne, sårbare borgere er skrikende – særlig når man sammenligner det med den massive omsorgen illegale migranter fra shit hole countries oversvømmes med.
Da mødrene og bestemødrene i Epping protesterte utenfor Bell Hotel, ble de kalt høyreekstreme og fascister fordi de antydet at noen av hotellets sjarmerende flyktningboere kunne ha vært involvert i seksuelle overgrep.
Som alle vet: Mødrene og bestemødrene bekymret seg med god grunn, særlig siden demonstrasjonene startet etter at slike overgrep allerede hadde funnet sted, balnt annet av nevnte Kebatu.
Det hindret ikke den selvgode, moraliserende mobben i Stand Up to Racism å kalle dem «rasistiske», et ord venstresiden bruker for å stoppe enhver diskusjon om innvandring eller multikulturalismens religion.
Men ingen av de som anklaget demonstrantene for å være høyreekstreme eller rasister har bedt om unnskyldning siden demonstrantene hadde rett. Just another day in the office.
Utlendinger er dømt for opptil 23 prosent av seksualforbrytelsene i England og Wales, og det er ikke vanlige svensker eller italienere på feriebesøk vi snakker om her. Men slike ubekvemme fakta om rase og kultur må feies under teppet, slik at disse gutmensch kan fortsette sin evige dydsposering.
I forrige uke, under etterforskningen av massakren på tre små Taylor Swift-fans i Southport, fortalte Joanne Hodson, tidligere rektor ved skolen hvor morderen Axel Rudakubana gikk, hvordan hennes frykt for den unge og tilsynelatende ondsinnede eleven ble tiet i hjel.
Etter et møte med Rudakubana og foreldrene hans skrev Hodson, som har mange års erfaring med å støtte forstyrrede barn på en spesialskole, at gutten var den mest uhyggelige eleven hun noensinne hadde møtt. «Kald og beregnende» var hennes beskrivelse.
Hodson fikk høre av en helsearbeider at hennes konklusjoner var omtrent rasistiske, så hun orket ikke mer. Hun holdt munnen lukket og fjernet bekymringene sine fra papirene, selv om hun nå sier at hun fortsatt følte «en instinktiv følelse av frykt» for at Rudakubana «holdt på å bygge opp til noe».
Kort tid etterpå ble tre småjenter slaktet. Tre vakre små jenter kunne ha vært i live i dag hvis noen bien pensant håndhevere av venstreorienterte fromheter hadde bekymret seg mindre for «rasisme» og mer for sikkerheten til britiske barn.
Nå er det altså de samme folkene som hisser seg opp over Sarah Pochins uttalelser på TalkTV.
Alt Pochin sa er 100 prosent i overenstemmelse med virkeligheten. Selv Anne Boleyn, som ble dronning av England da hun giftet seg med Henrik VIII på 1500-tallet, ble plutselig forvandlet til en svart kvinne.
Distriktet Runcorn and Helsby, som Pochin representerte, består av 97 prosent hvite. Men hvis de ikke aksepterer at både reklamene og en av England-historiens mest berømte dronninger har en helt annen hudfarge, så er de umiddelbart definert som rasister.

Fra TV-serien Anne Boleyn
Keir Starmer anklaget Pochin for «sjokkerende rasisme». Dette er den samme statsministeren som kjempet med nebb og klør for å motstå en nasjonal etterforskning av den verste rasistiske forbrytelsen i britisk historie.
Den nyvalgte nestlederen i Labour-partiet, Lucy Powell, avviste for ikke lenge siden en omtale av pakistanske voldtektsbander som en «hundefløyte».
Hvilken foraktelig kvinne Powell er, som forsøker å bagatellisere den fordervelsen som er påført titusenvis av unge jenter, fordi det er politisk ubehagelig.
Ellie-Ann Reynolds, som var et av ofrene for disse voldtektsgjengene, støttet Pochin på en pressekonferanse for Reform UK nylig.
– Det har tatt media flere tiår å erkjenne at det finnes grooming-gjenger som kommer hit og voldtar våre barn fordi de er hvite. Dét er også rasemessig motivert – og det er rasistisk.
Myten om det multikulturelle paradiset er avslørt som en bløff for lenge siden. Mangfold er virkelig ikke vår styrke. Alle anklagene om rasisme fra slike selvhøytidelige og ubrukelige folk som Starmer preller av uten effekt.
Retten til asyl prioriteres, retten til liv og trygghet for jenter og kvinner fra urbefolkningen ignoreres. En voldtektsforbryter fra Etiopia verdsetter høyere enn en respektert britisk rektors bekymringer.
DEI (mangfold, utfallslikhet og inkludering) er ennå ikke avgått med døden, men befinner seg åpenbart på dødsleiet.
Opinionen har endret holdning på den mest brutalt tenkelige måten, og vil ikke lenger finne oss i fromme foredrag fra dem som har brakt fattigdom, utrygghet, splittelse og en uutslettelig skam over våre land.


