I USA har debatten om ideologisk ensretting ved universiteter nådd et punkt der selv akademikere begynner å dokumentere problemet.

En ny studie av millioner av pensum­planer viser at studenter sjelden eksponeres for motstridende perspektiver i kontro­versielle temaer som rase, abort og Midtøsten.

Det er én fortolkning som dominerer – og den er politisk ladet. Studien er publisert av Jon A. Shields, Yuval Avnur og Stephanie Muravchik i artikkelen We Analyzed University Syllabi. There’s a Mono­culture (Persuasion, 16. oktober 2025).

Dette er ikke et nytt fenomen. Det har pågått i tiår, og det er min påstand at det aldri ville ha blitt utfordret uten vedvarende press utenfra.

Det var først da Donald Trump satte søkelys på universitets­kulturen at akademia begynte å svare – ikke med vilje, men med motvilje.

Uten press ville monokulturen ha fortsatt uforstyrret.

I dag ser vi amerikanske universiteter oversvømmes av pro-palestinske demonstrasjoner, ofte med anti­semittiske undertoner. Samtidig mottar flere av dem betydelig finansiering fra stater som Qatar, Kina og Saudi-Arabia – midler som går til institutter med klare ideologiske føringer. Mange universiteter har unnlatt å rapportere disse midlene, til tross for lovpålagt transparens.

Utenlandske penger – ideologisk påvirkning i akademia

Det er ikke bare pensum som formes av ideologi – det er også penge­strømmer. Flere stater investerer strategisk i amerikanske universiteter, og det er verdt å se nærmere på hvem som gir, og hva som følger med.

Qatar – mest aktive og kontroversielle Qatar har gitt over 6,3 milliarder dollar til amerikanske universiteter siden 2001. Georgetown University har en campus i Doha, og Texas A&M mottok nesten 500 millioner dollar, avslørt etter rettssak i Texas. Qatar Foundation driver Education City, hvor flere amerikanske universiteter har filialer. Samtidig har Qatar arrangert konferanser med Hamas-sympatisører og akademikere tilknyttet Det muslimske brorskap – en organisasjon med klare islamistiske mål.

Kina – akademisk og teknologisk innflytelse Kina har gitt over 5,6 milliarder dollar, hvorav 2,3 milliarder bare mellom 2021–2024. Harvard, Stanford og Columbia er blant mottakerne. Donasjonene er ofte knyttet til teknologisk forskning, språk­programmer og institutter som Confucius Institutes – som flere land har stengt på grunn av ideologisk påvirkning.

Saudi-Arabia – mindre volum, men strategisk Saudi-Arabia har gitt 1,9 milliarder dollar siden 1986. Støtten er ofte knyttet til islamske studier, teknologisk utvikling og diplomatiske relasjoner. Selv om volumet er mindre enn Qatar og Kina, er påvirkningen målrettet.

Dette er ikke filantropi – det er geopolitisk investering. Og når universitetene mottar slike summer, må vi spørre: Hvem setter dagsorden? Hvem definerer hva som er legitimt å undervise, og hva som ikke er det?

Og hva med Norge?

Vi liker å tro at vi er annerledes. Men norske universiteter styres av få og sterke insentiver, som over tid bidrar til ensretting. Faglig mangfold erstattes av studie­poeng­produksjon, og akademisk frihet svekkes i møte med politisk korrekthet og institusjonell komfort.

Når Forskningsrådet legger 100 millioner på bordet for å tiltrekke seg inter­nasjonale forskere, er det verdt å spørre: Hvem kommer – og med hvilket tankegods?

Vi trenger ikke amerikanske tilstander. Men vi trenger en norsk samtale om akademisk pluralisme. Om pensumvalg, faglig mot, og evnen til å tåle uenighet.

For hvis universitetene ikke endrer kurs frivillig – hvem skal da holde dem ansvarlige?

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!