Eiketrærnes aldring og historiske vekst

Det er ikke uvanlig at kunstnere fascineres av trær, enten i grupper eller som et enkelt-tre. Vi finner slike motiver gjennom hele kunsthistorien, som regel formgitt i tidens stil eller tilpasset en bestemt motivtype. Trærne er et naturfenomen som med årene preges av sin alder og sine ulike vekstvilkår. De eldste trærne kan bli flere tusen år gamle, som med alderen utrykker sitt lange liv og sin kamp for eksistensen.

Da jeg fikk en melding fra Galleri Semmingsen om utstillingen «Kropper av eik», ble jeg straks interessert i et besøk. Gamle eiketrær har jeg flere av i hagen, så også en tilårskommen alm og noen store furutrær. Vi er godt kjente og trives i en skyggefull hage. Kunstneren Janicke Schønning, som nå bor i Sørkedalen, har fanget interesse for gamle eiketrær i området. De er selvsagt preget av alderen, men har også vokst seg frem til noen særegne kroppsformer.

Det er dette særegne kroppsuttrykket i de gamle eiketrærne som har trigget kunstnerens blikk og visuelle kreativitet. En del av motivene er hentet fra et landskapsvernområde i Hardanger der det finnes en rekke gamle, hule eiketrær. Ifølge kunstneren har disse trærne en iøynefallende individualitet som muliggjør et mangfold av skildringer, alt fra portretter til detaljerte fokuseringer og mer abstraherte grenverk.

Det innbyr naturligvis til ulike metoder, der kunstneren veksler mellom maleri, grafikk og tegnerisk følsomhet. Av den grunn gir utstillingen inntrykk av visuell variasjon og vedvarende inspirasjon. Det ligger vel i tematikkens natur at «portrettene» av de gamle eiketrærne gir mer kunstnerisk uttelling enn de luftige grenbildene. I de gamle, kompakte eikekroppene vibrerer det av levd liv og ukuelig fornyelse.

På den annen side inngår de gamle eikekropper i et visuelt samspill med det abstraherte grenverk, som om motivene bare er ulike stadier i vekstlivet. Det gir utstillingen en indre enhet som prøver å holde styr på kunstnerens mer osmotiske fargebruk, i den forstand at fuktigheten i fargestoffet sprer seg videre i papir og lerret og danner en sart besjelet vev omkring grener og kvister. Effekten er malerisk tiltalende, som om naturfølsomheten har funnet et nytt visuelt virkemiddel.