Bildet av de tyve gjenværende gislene som overleveres mandag, sier alt: De forteller hvem og hva Israel er: Det er smilende ansikter, kjekke menn, og når man vet hvorfor de ble tatt, forstår man Hamas’ ondskap: De ville pine og plage dem og holde dem som gisler helt uten hensyn til deres tilstand. De sendte til og med ut et bilde av et gissel som ble satt til å grave sin egen grav.

Gisselet så ut som en muselmann, de som satt i konsentrasjonsleirer og var bare skinn og bein.

Israelere og jøder verden over trengte ikke vite mer: De så bestialiteten 7. oktober og kjente den igjen. Dette var et ekko fra innmarsjen i Sovjetunionen i 1941, da Einsatzgruppen utryddet hele samfunn med en ufattelig brutalitet. Senere overtok utryddelsesleirene, der hensikten var utryddelse av alle, i industriell skala.

Når kritikerne av Israels krig valgte seg ordet «folkemord» som fellesbetegnelse, viste de hvem de var. De ønsket å bruke jødenes historie som et våpen mot jødeneselv. Dét sårer jøder enormt. De er på en måte forsvarsløse mot en slik anklage. Men det har ikke plaget journalister, eksperter og politikere i Vesten: De har kjent hvordan kniven gled inn – og opplevd det som bortimot en nytelse.

I så måte har vår egen regjering stått i fremste rekke.

Nå har også dagligvarehandelen sluttet seg til, og gjør alle kunder av Rema og Norgesgruppen til deltakere i en boikottaksjon som ikke lar seg skille fra den som pågikk i 1930-årene. Den norsk eliten har vekket et dyr som har slumret i flere tiår og som vi trodde hadde fått et banesår 8. mai 1945. Total-boikotten av Israel er å trampe på den oppofrelsen som ble gjort for at Norge og Europa skulle bli fri fra nazismen. Det er å sette historien i revers.

Alt vi bygget på etter 1945, er satt på spill.

Her kommer Trump inn og redder oss fra oss selv.

Barth Eide har klart å bli persona non grata i Israel. Støre får en ny sjanse. Han er invitert til møtet i Sharm el-Sheikh.

Men jeg hører tidligere spesialutsending Tor Wennesland snakke om hvor vanskelig dette kommer til å bli. Aftenpostens Christina Pletten må både anerkjenne Trumps bedrift og dra ham ned i søla: Han har benyttet sine evner til å sette seg selv i sentrum og ta regien. Det er jo ikke de virkelige diplomatene som har fått til dette, de som har arbeidet med Midtøsten i årtier, men – i Aftenpostens øyne – amatøren Trump. Han som ødelegger USA på hjemmebane.

Hvordan dette henger sammen – triumf ute og kaos hjemme –, klarer ikke Pletten å få til å henge i hop.

Det gir heller ikke mening, men det illustrerer noe red. har vært opptatt av lenge: Hvordan skal norske medier klare å ro seg i land etter ti år med Trump-hat?

Trump-hatet minner om antisemittismen.

Nå går lufta ut av ballongen. Det så vi under fotballkampen på Ullevaal lørdag kveld. Da var det bare ekstremister igjen.

Nye forsøk på å melke mer sympati ut av palestinernes lidelser, vil kunne slå tilbake. Folk orker ikke mer Gaza, og det er norske medier som har slitt dem ut ved kontinuerlig å hamre på empatien deres.

Hva kommer i Midtøsten?

Trump snakker et språk araberne forstår: De er innstilt på business. De har avskrevet Hamas for lenge siden. Hamas er livsfarlige for ethvert normalt samfunn og vil bli behandlet deretter.

Nøkkelen var «halshuggingen» av Irans atomvåpenprosjekt og Israels eliminering av iranske ledere. I Libanon hadde Israel vist at de kunne nå Hizbollahs ledere uansett hvor de befant seg. Også Irans ledere var sitting ducks.

Dermed var sunni-lederne kvitt sin viktigste trussel, et mål de delte med Israel. Dette har ikke norske medier ønsket å understreke, for da ville de selv gi fra seg et av sine viktigste kort for press overfor Israel. Obama var arkitekten bak denne strategien, som ville gjøre Iran til en regional stormakt.

Disse drømmene ligger nå i grus.

Hamas ble utøvere av Irans store gamble: å utmanøvrere Israel. Derfor ble 230 gisler tatt. De skulle lamme Israel, for Hamas visste at israelerne setter livet høyere enn døden.

Det var Biden som gjorde 7. oktober mulig, gjennom å frigi store «frosne» midler for Iran og tillate Iran å eksportere olje.

Israelerne har lært av sine fiender. Da helikopteret med Irans president og utenriksminister falt ned på vei hjem fra Aserbajdsjan, holdt det med mistanken om at Mossad lå bak. Israels fiender i redaksjonene i Vesten kan ikke tilgi israelerne at de er blitt dyktigere enn sine fiender.

Iran utfordret Israel på hjemmebane. Sluttspillet vil være at regimet faller, hvilket det trolig gjør.

Hamas representerer en type islamistisk nihilisme som truer verdens eksistens. Dén deler de med tolver-imamlæren til Teheran. De er villig til å la verden gå under bare de vinner.

Derfor handlet denne krigen om noe fundamentalt: Livet versus Døden.

Bildene av gislene som vender hjem og ansiktene som følger dem på tv, sier alt: Det var Livet som vant.