Danmarks regjering vil innføre tiltak for å forhindre at studenter fra utlandet utnytter muligheten til ren arbeidsinnvandring.

Et av tiltakene vil blant annet fjerne muligheten for utenlandske studenter til å ta med familiemedlemmer til Danmark, skriver dansk TV2.

I årevis har særlig såkalte studenter fra Bangladesh og Nepal utnyttet studievisum til å skaffe seg jobb i Danmark, og samtidig hentet hele familien til dansk velferd.

Berlingske har undersøkt situasjonen ved Roskilde Universitet (RUC), og kommet med en rekke avsløringer. RUC har vært i søkelyset for å bruke utenlandske studenter som et økonomisk virkemiddel for redde sin økonomi.

Utenlandske studenter har skaffet RUC millioner av danske kroner i ekstrainntekter. Danmark totalt blir sittende igjen med kostnadene.

Roskilde Universitet reddet økonomien ved å ta opp studenter hovedsakelig fra Bangladesh – vel vitende om at dette ville svekke den akademiske standarden. Samtidig reagerte det ansvarlige styret gjentatte ganger positivt på planen.

Interne dokumenter avslører nå det flere politikere beskriver som en veritabel «skandale». Den ansvarlige ministeren forholder seg taus om saken.

I 2022 gikk RUC med et tosifret millionbeløp i underskudd, og løsningen var altså å importere subsidierte studenter fra Asia.

I 2024 kom én av seks masterstudenter ved RUC fra Bangladesh – men det må det bli slutt på nå, sier innvandrings- og integreringsminister Kaare Dybvad Bek (S).

– Dessverre har studieprogrammene blitt utnyttet som en bakdør til det danske arbeidsmarkedet. Vi tar nå grep for å løse dette, sier han.

Kaare Dybvad Bek. Foto: Udlændinge- og Integrationsministeriet

Regjeringen nå syv nye tiltak for å stenge bakdøren til det danske arbeidsmarkedet som tusenvis av utenlandske studenter har benyttet seg av. Blant annet vil det ikke lenger være mulig for studenter å ta med seg familien.

Her er regjeringens syv tiltak

1. Skjerpede opptakskrav til masterprogrammer og bedre utvelgelse av kvalifiserte søkere.
2. Styrke universitetenes kontroll av søkernes utdanningsdokumenter.
3. Strengere kontroll av manglende studieaktivitet.
4. Høyere studieavgifter og større forskuddsbetalinger.
5. Fjerne muligheten for utenlandske studenter til å ta med seg familiemedlemmer.
6. Kortere opphold for utenlandske studenter i jobbsøkingsøyemed.
7. Det nasjonale ID-senteret skal bistå universitetene med å verifisere opptakspapirer og gjennomgå utdanningsdokumenter for studenter fra Bangladesh og Nepal som allerede er i landet, for å vurdere om oppholdstillatelser er gitt på grunnlag av falske dokumenter.

Tallene viser at hittil har 58 prosent av studenter fra Bangladesh hentet familiemedlemmer til Danmark, mens hele 74 prosent av studenter fra Nepal har gjort det samme.

Tilsvarende tallene for amerikanske og kinesiske studenter er henholdsvis 2 og 1 prosent.

Hele 3865 personer fra Bangladesh har fått oppholdstillatelse i Danmark basert på dette smutthullet de siste fem år.

Regjeringen vil også redusere perioden studenter kan bli i Danmark som arbeidssøkende etter fullførte studier. Perioden reduseres fra tre til ett år. Dette vil redusere antallet asiatiske studenter, mener Dybvad Bek.

– Det vil bli minst tusen færre, om ikke flere tusen færre, som følge av denne endringen – og det kommer i tillegg til to andre store endringer vi har gjort i tidligere år, som også har resultert i minst noen få tusen færre i hvert tilfelle, sier han.

Ikke et nytt problem

Allerede i 2018 rapporterte Information at det var en overflod av nepalesiske studenter i klasserommene ved RUC. Men statsråden sier han først ble kjent med problemene for et års tid siden.

– Vi ble oppmerksom på dette problemet i fjor høst, så vi gjennomførte en undersøkelse for å finne ut hva slags studenter som er her – hva er deres akademiske nivå? Hva motiverer dem til å komme hit?

– Nå som undersøkelsen er ferdig, har vi relativt raskt besluttet å legge ned dette. Jeg synes vi har jobbet raskt, sier Kaare Dybvad Bek.

Også Norge har iverksatt tiltak

Norske studenter i utlandet må betale i dyre dommer. Men lenge ble utenlandske studenter finansiert av norske skattebetalere.

De stilte også først i køen på tilgang til studentboliger, noe som gjorde det tilnærmet umulig for norske studenter å få glede av tilbudet.

Men i 2023 innførte Norge skolepenger for studenter utenfor EU, EØS eller Sveits. Dette førte til en radikal reduksjon av utenlandske studenter.

Også de norske universitetene tapte på dette tiltaket, siden de får tilskudd fra staten for hver student. Men forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) syntes ikke synd på universitetene.

– Det er ingen grunn til at Norge, som omtrent det eneste landet i verden, skal ha gratis utdanning for alle.