I løpet av de første seks månedene av 2025 har Kina satt i drift 21 giga­watt (GW) mer kull­kraft, som er den største økningen siden 2016.

Prognosene for hele det inneværende året overstiger sågar 80 GW, går det frem av en rapport som i slutten av august ble offentlig­gjort av to NGO-er, Center for Research on Energy and Clean Air (CREA) i Energy og Global Energy Monitor i San Francisco.

Den kraftige økningen kommer i kjølvannet av det høye antallet nye kull­kraft­lisenser som ble gitt av kinesiske myndig­heter i 2022 og 2023, i gjennom­snitt to nye lisenser i uken på i alt mer enn 100 GW ny kull­kraft­kapasitet, melder CREA.

Denne trenden vil trolig fortsette inn i 2026 og 2027, med mindre det iverks­ettes politiske tiltak.

Bare 25 GW ble godkjent i første halvår 2025, men nye og gjen­opp­livede prosjekter kom opp i 75 GW i første halvår 2025, det høyeste på ti år, mens byggestarter og gjenopplivede prosjekter nådde 46 GW, noe som tilsvarer hele kullkraftkapasiteten i Sør-Korea.

CREA ser for seg at denne økningen kanskje vitner om at Kina snart vil begynne å trappe ned kullkraften, slik kinesiske myndigheter har forespeilet.

Denne voldsomme aktiviteten signaliserer et mulig press fra industrien om å utvide kullprosjekter som en siste utvei før Kinas tidsfrist for kulltoppen i 2030, akkurat idet strategisk nedtrapping bør prioriteres for å nå klimamålene og ettersom ren energi dekker hele den nye veksten i kraftetterspørselen.

Flere observatører ser det som et paradoks at Kina fortsetter å skuffe på mere kull, til tross for at landet tar i bruk rekordmengder av fornybar energi.

Andre får i stedet øynene opp for fenomenet som oljeselskapet BP beskrev i mars, nemlig at det som pågår er «energy addition» og ikke «energy transition»: Fornybart erstatter ikke fossilt, men kommer i tillegg. Kina, og flere andre land, bruker all energien de kan produsere.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.