En større kampanje fra Medietilsynet om desinformasjon under stortingsvalget er blitt nektet på TikTok og Meta.

Begrunnelsen er at innholdet er politisk.

– TikTok tillater ikke betalt, politisk reklame, opplyser myndighetskontakten for den kinesiske mobilappen i Norge, Kjartan Sverdrup, til Journalisten.

Ifølge TikToks regelverk er kun de offentlige organene med ansvar for gjennomføringen av valg kan annonsere om valg eller folkeavstemninger.

– I Norge gjelder dette Valgdirektoratet og Sametinget, opplyser Sverdrup.

– Ikke politisk

I en av videoene TikTok har avvist, svarer ansvarlig redaktør Gard Steiro i VG på hva som skiller redaktørstyrte medier fra andre kilder. I en annen råder PST-sjef Beate Gangås velgerne til å «få nyheter fra redaktørstyrte medier som feks NRK, VG eller TV 2».

Medietilsynet mener TikToks avvisning er problematisk og at kampanjen «Sjekk at det stemmer, før du stemmer» bare går ut på å informere befolkningen.

– Medietilsynet driver ikke med politisk reklame. Dette er tvert imot en informasjonskampanje for å styrke unges mulighet til å forme selvstendige meninger basert på fakta. Dette er en viktig del av arbeidet med å trygge og beskytte demokratiet vårt, sier fungerende direktør i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten.

Det er tilsynet selv som opplyser om saken i en pressemelding. Både Meta og TikTok har fjernet videoer, mens TikTok i tillegg blokkerer en lenke til nettstedet ung.no.

Meta godkjente til slutt videoene etter at ord som «stortingsvalg» og «politisk» ble fjernet.

«Digital påvirkning»

I Medietilsynets egen fremstilling av kampanjen skriver de at influenser Henrik Schatvet «utforsker [..] hvordan digital påvirkning fungerer i praksis.»

«Gjennom egne og andres erfaringer reflekterer han over rollen sin som avsender, og hva han selv møter av innhold som forsøker å påvirke holdninger og meninger i forkant av valget.»

Det var gjennom et tillegg til kringkastingsloven som ble vedtatt i vår at Stortinget ga Medietilsynet hovedrollen i statens bestrebelser på å fremme «kritisk medieforståelse» (media literacy) og arbeid mot såkalt feil- og desinformasjon.

Pålegg fra EU

Tiltakene har sitt utspring i et EU-direktiv Document har omtalt tidligere. Det pålegger staten å styre befolkningens forståelse og tolkning av medieinnhold i «riktig» retning.

Fra Medietilsynets informasjonsmateriell går det frem at målsetningen blant annet skal gjøre befolkningen mer skeptiske informasjon fra sosiale medier og andre kanaler uten statlig godkjentstempel. I en av tilsynets rapporter fra 2024 fremkom det at bedre forståelse av hvordan ulike medier og innholdsprodusenter opererer skal gjøre det enklere å «utfordre ekstreme påstander».

Under parolen «Stopp, sjekk, tenk» på tilsynets samleside om EU-tiltakene, gis det en spisset anbefaling om mediebruk:

Sjekk flere nyhetsmedier som f.eks, VG eller TV2. De sjekker kildene sine grundig.

Tilsynet skal rapportere til EU-kommisjonen om fremdriften i arbeidet, senest hvert tredje år.