Jeg var på remigrasjonskonferansen til Norgesdemokratene i helgen, men traff ikke på en eneste rasist, fascist eller noe i nærheten av dette. Jeg traff imidlertid mange helt alminnelige nordmenn som veldig gjerne vil at deres barn og barnebarn skal få vokse opp i et Norge hvor nordmenn er i flertall, og hvor den velferdsstaten og det fremdeles forholdsvis fredelige og trygge samfunnet vi er så heldige å leve i, får bestå. Slik tallenes klare tale og utviklingen ser ut i dag, vil det ikke skje. Om noen tiår vil nordmenn være i mindretall i Norge, og det vil få enorme konsekvenser for hvordan samfunnet ser ut. Det er behov for politikere med mot og vilje til å ta noen kraftige politiske grep.

Situasjonen ser ikke lys ut, men innleggene gav noe håp. Utviklingen i andre europeiske land viser at noe er i ferd med å skje.

Lena Kotre fra Alternative für Deütchland forklarte hvordan hennes parti har klart å bli Tysklands for tiden største, særlig ved effektivt å avsløre og rette opp i den narrativstyrte desinformasjonen som stadig serveres befolkningen av de røde hovedmediene, på samme måte som her hos oss. Tyskerne har med det tilgang til saklig og tydelig informasjon om hva masseimmigrasjon og befolkningsutskiftning er i ferd med å gjøre med landet deres, og denne utviklingen viser de tydelig at de er sterkt imot.

Gustav Kasselstrand fra Sverige fortalte om hvordan bare bruk av ordet remigrasjon i Sverige for noen få år siden var svært problematisk, og fort ville gi deg ‘nazi-stempelet’, slik all innvandringskritikk typisk gjør. Allerede i dag er remigrasjon en del av den svenske regjeringserklæringen, og et tema både på høyre- og venstresiden i politikken der.

Menneskene jeg traff i går, var alminnelige nordmenn. Men de var ualminnelige ved at de tør å tenke selv og stå opp for det de mener, til tross for at det er i strid med hva som foreløpig er innenfor den aksepterte meningskorridoren, og man utsetter seg for stempling som både det ene og det andre.

De beslutningene vi tar, og den politikken som føres på dette feltet i dag, får ikke først og fremst betydning for oss, men for våre barn og barnebarn. Alle som ønsker at de skal få leve i et trygt velferdssamfunn som ligner det vi har i dag, bør tørre å åpne øynene for tallenes tale og utviklingen vi står midt oppe i, og ta det med seg i valget denne høsten.

Innlegget ble opprinnelig publisert på forfatterens Facebook-side.