Gatebilde fra Volda. Foto: Bente Haarstad.

Ifølge en offisiell rapport som nylig ble offentliggjort av US Centers for Disease Control and Prevention (CDC), vil fruktbarhetsraten i USA falle til et historisk lavt nivå på 1,6 barn per kvinne innen 2024. Dette er langt under det gjennomsnittlige antallet fødsler en kvinne må ha for at befolkningen skal holde seg konstant – 2,1 barn.

Trump-administrasjonen er bekymret over utsiktene til en kraftig befolkningsnedgang og forsøker å motvirke trenden ved blant annet å gjøre kunstig befruktning enklere og billigere. Samtidig har Trump åpnet for muligheten til å gi «babybonuser» til familier som ønsker å sette barn til verden.

Spørsmålet er imidlertid om det er mye myndighetene kan gjøre for å forhindre avfolkning, for det er det samme mønsteret over hele den utviklede verden, og ingen statlige inngrep ser ut til å virke.

Her er FNs fruktbarhetstall for en rekke land i 2025:

Frankrike 1,64, Tyrkia 1,62, Ungarn 1,50, Island 1,59, Danmark 1,52, Sverige 1,44, Norge 1,42, Storbritannia 1,54, Russland 1,47, Tyskland 1,39, Polen 1,31, Italia 1,20, Japan 1,23, Kina 1,02, Ukraina 0,98.

Ser man på vestlige land som USA, de nordiske landene, Storbritannia, Frankrike og Tyskland, bør man i tillegg til nasjonale gjennomsnitt se på hvilke deler av den kvinnelige befolkningen som føder flest barn. Det FN-tallene heller ikke gjør, er å skille mellom landenes opprinnelige befolkning og innvandrerne som har strømmet til i stort antall de siste tiårene. Og gjør man det, blir det tydelig at muslimske kvinner er langt mer fruktbare enn de innfødte, noe som bidrar sterkt til islamiseringen av Vesten.

Dette vil fortsette så lenge velferdsstatens offentlige ytelser ikke skiller mellom Bente, hvis forfedre har bodd i Danmark i utallige generasjoner og vært med på å bygge landet, og Fatima, som kom hit i fjor – og som er tilhenger av en ideologi som har som mål å avskaffe Danmark.

I USA har vi også det interessante fenomenet at høyreorienterte, religiøse og tradisjonsbundne kvinner som lever i kjernefamilier, får flere barn enn venstreorienterte som foretrekker å «realisere seg selv» og leve det frie livet på datingmarkedet, og som ikke ønsker å få barn av frykt for klimaendringene.

Det snakkes sjelden om det, men i det lange løp er det ikke sikkert at landenes skjebne avgjøres like mye av valgstemmer som av religion, tradisjoner og kultur.

Kjøp «Europas underlige død»!