Storbritannias statsminister Keir Starmer under en presse­konferanse i Downing Street den 21. januar 2025, etter at Southport-morderen Axel Rudakubana erklærte seg skyldig. Foto: Henry Nicholls / Pool via AP / NTB.

Mens verdens oppmerksomhet er rettet mot hendelsene i USA, må man ikke glemme at det skjer oppsiktsvekkende ting i Europa også – og ikke bare krigen i Ukraina.

Ifølge YouGov har populariteten til Keir Starmers britiske Labour-regjering stupt. Bare 14 prosent av velgerne er positive til regjeringens resultater, mens 68 prosent uttrykker misnøye. Etter å ha vunnet parlamentsvalget i fjor opplever statsminister Starmer at den folkelige støtten hans nærmest har forduftet.

Årsakene til misnøyen er ikke vanskelig å få øye på: Labour-regjeringen har ikke klart å innfri sine økonomiske løfter eller stanse den ulovlige masseinnvandringen.

Forbundskansler Rachel Reeves har nettopp kunngjort at det skal kuttes 4,8 milliarder pund i velferdsstaten, noe som betyr at opptil tre millioner av de fattigste familiene vil miste i gjennomsnitt 1720 pund i året.

Ifølge regjeringen er kuttene nødvendige for å tette det «sorte hullet» i de offentlige finansene som den forrige konservative regjeringen etterlot seg. Folkemeningen tyder imidlertid på at stadig færre kjøper denne forklaringen.

Starmer-regjeringen har så langt avstått fra å pålegge innbyggerne nye skatter, men skatteøkningene den innførte i fjor, trer i kraft denne måneden og vil helt sikkert legge en demper på den økonomiske veksten.

Et annet «svart hull» som Starmer og hans regjering helst ikke vil snakke om, er den uhemmede ikke-vestlige innvandringen, som har ført til dyre regninger for innbyggerne.

Før valget lovet Starmer å ta grep mot den konstante strømmen av migranter som krysser Den engelske kanal fra Frankrike. De ankommer i båter som det ikke burde være uoverkommelig for den britiske regjeringen å stoppe og returnere til Frankrike, men det vil den ikke. Tvert imot er antallet ulovlige migranter i årets tre første måneder det høyeste som noensinne er registrert.

Det er en klar parallell til situasjonen i USA under president Biden: Den amerikanske regjeringen hevdet vekselvis at grensen var stengt og at det ikke var noe de kunne gjøre for å stoppe migrasjonen av minst 12 millioner mennesker som uansett flommet inn i landet. Det var ingenting å gjøre, sa Bidens talsmenn, fordi Republikanerne ikke ville gå med på en omfattende innvandringsreform.

Det viste seg å være en løgn. På kort tid har Trump stengt grensen og redusert den illegale innvandringen med opp mot 100 prosent. Og dette har han klart med de fullmaktene som også Biden hadde, men nektet å bruke.

Når en regjering nekter å gjøre hva den kan for å avverge en nasjonal katastrofe, kan det bare være fordi den ønsker katastrofen velkommen. Hvis den har makt og myndighet til å forhindre masseinnvandring, men ikke gjør noe, må forklaringen være at den ønsker denne masseinnvandringen.

Og bildet er omtrent det samme i det meste av Vest-Europa. Den herskende klassen føler seg truet av nasjonalstatene og ideen om at det finnes nasjoner, og forsøker derfor bevisst å undergrave det nasjonale fellesskapet ved å importere kulturelle outsidere.

Hvis Europas folk ikke snart innser dette, går de en mørk fremtid i møte. Herskerne kan alltids dra til ulike udemokratiske enklaver for de rike, mens vanlige folk tvinges til å bli værende og underkaste seg de forholdene som de rike og berømte pålegger dem.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.

Kjøp Hans Rustads nye bok om Trump her!