Danmarks statsminister Mette Frederiksen snakker med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen under et EU-toppmøte i Brussel den 26. juni 2025. Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP / NTB.

Vårherres kvern maler langsomt, men i EU maler kvernen enda langsommere. Det er derfor formannskapet i EU av embetsverket er fastsatt til kun seks måneder. Politikerne kan ikke gjøre så mye skade på så kort tid. EU er et departement­ssjefs­styre der byråkratene bestemmer. Politikere kommer og går, embetsmennene består. Vi vet fra komiteer, utvalg og kommisjoner at det alltid tar to til tre år før disse politisk oppnevnte gruppene «barsler med en betenkning», som det heter på christiansborgsk.

Sånn er den politiske arbeidsrytmen, så det er ganske usannsynlig at Danmark som ny formann vil produsere synlige og konkrete resultater av sitt arbeid i spissen for unionen. Kan noen huske hvem de tre siste formennene har vært? Og hva var deres beste resultater mens de satt ved bordenden?

Formannskapet i EU er en bomvokterjobb hvor det gjelder å saksbehandle det som ligger i innboksen, men ikke så mye at sakene havner i utboksen. Det er ikke meningen at formannskapet skal levere banebrytende lovgivning i EU. Det er derimot meningen at formannen i sin korte periode skal flytte utvalgte saker noen bokstaver frem i det byråkratiske alfabetet: for eksempel fra E til F, sånn at neste formann kan flytte sakene fra G til H og så videre, til vi til slutt kommer til Z, der sakene enten kan vedtas eller avlyses.

Normalt forventes det at en styreleder i en bedrift eller organisasjon viser initiativ, nytenkning og handlekraft for å bevare det som er bra i organisasjonen og forbedre det som ikke er bra. Dette er imidlertid ikke Danmarks jobb i EU de neste seks månedene. Det er vår jobb å sitte stille, holde kursen og sitte rolig i båten frem til nyttår, da det neste formannskapet tar over.

Den danske regjeringen, mediene og ikke minst europaminister Marie Bjerre, sprudler imidlertid av entusiasme og optimisme på terskelen til Danmarks formannskap 1. juli, og har lansert en rekke viktige saker som vi skal få igjennom EU-systemet i de kommende månedene.

Først og fremst vil Danmark sette fart i arbeidet med å realisere målet om at EU skal være i stand til å forsvare seg selv innen 2030. Dette kan bli vanskelig, med tanke på at Danmark i 2014 forpliktet seg til å bruke 2 prosent av BNP på sitt skrantende forsvar. Regjeringen erklærte senere at det ikke var gitt noe løfte, bare en intensjonserklæring. Ifølge regjeringen kunne løftet til NATO om å levere en kampbrigade på 5000 mann ikke innfris før i 2024, dvs. 10 år etter «intensjonserklæringen». 2024 kom og gikk, men det fins fortsatt ingen brigade, som ikke forventes å være klar til kamp verken i 2025 eller de påfølgende årene. Grunnen til at den feige danske regjeringen plutselig opptrer som en militær hauk på vegne av EU, er selvfølgelig at EU-kommisjonen drømmer om å overta ansvaret for det europeiske NATO, som er den eneste måten EU kan forsvare seg selv på i 2030. Men det kommer ikke til å skje, og Danmark bør nok feie for egen kasernedør, for der ser det ikke så bra ut.

Den neste merkesaken for regjeringen er å sanere reglene og redusere byråkratiet i EU. Det kommer heller ikke til å skje. I fjor vedtok vi det vanvittige EU-direktivet om registrering av arbeidstid som om vi befant oss på 1950-tallet, da arbeiderne stemplet inn om morgenen og ut om ettermiddagen når fabrikkfløyten ringte. Regnskapsguttene i EU har ikke forstått at covid-epidemien har endret arbeidsrutinene i danske bedrifter, slik at en mye større del av den daglige arbeidsmengden kan foregå hjemme, der det ikke er lett å stemple inn på kontoret. Den danske regjeringen har servilt og ydmykt bøyd hodet for CSDDD-direktivet, som nå krever at store danske bedrifter skal ta ansvar for at de selv, kundene og leverandørene overholder EUs lovgivning om menneskerettigheter, miljø og klima. Nok en EU-hammer for danske selskaper.

Det danske formannskapet prioriterer også høyt å motvirke Trumps «tollkrig» mot EU ved å inngå flere frihandelsavtaler med resten av verden. Det er visst bare politikere og embetsmenn som tror at man kan bytte ut ett marked med et annet. Det tar år med hardt arbeid å etablere eksport til USA, og det kan ikke en handelsavtale med India, Kina og Nigeria gjøre om på eller kompensere for.

Og så er det selvfølgelig det danske formannskapets planlagte fremskyndelse av EUs grønne omstilling, den viktigste av alle viktige saker for det danske klimadydsmønsteret. Den brutale og hardhendte grønne omstillingen er en dødsseiler fordi den øker energiprisene og lammer konkurranseevnen til europeiske bedrifter som allerede er tungt belastet av EUs tunge byråkrati, der saksbehandlere, konsulenter og planleggere produserer en permanent flytende lavastrøm av unødvendige direktiver og forordninger som koster bedriftene enorme milliardbeløp i ekstra administrative byrder.

Når vi kommer til nyttår og Danmark må gi slipp på formannskapet, skal vi ikke forvente å se resultater av regjeringens ambisiøse merkesaker. Vi må nøye oss med å være vertskap for mange høyprofilerte møter, limousiner med tonede vinduer, alvorlige dresser, møtereferater om fremdrift og konstruktive samtaler som varsler viktige skritt mot viktige resultater for fremtidens EU. Resultatene er ikke helt der ennå, men de er på god vei.

Suksesskriteriet for formannskapet er derfor ikke å oppnå resultater, men å unngå å gjøre feil. Å komme ut av jobben uten i miste ansikt. Akkurat som alle formenn før og etter oss. Og så kan vi i mediene ved inngangen til det nye året skryte av den fremragende danske innsatsen, som alle EUs medlemsland har anerkjent med respekt og beundring. Vi er bare et lite og beskjedent land, men vi har nok en gang vist verden at vi kan konkurrere med de største og beste. Akkurat som det pleide å være.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.