Over to minidokumentarer og flere nettsaker har TV 2 fulgt problematikken rundt kriminelle ungdommer og barn i Norge.

De 20 mest aktive ungdomskriminelle i Oslo hadde til sammen 1298 saker mot seg. Ungdommene er enten mistenkt, siktet eller dømt i de nesten 1300 straffesakene. Sakene gjelder blant annet drapsforsøk, vold, ran, narkotika og trusler.

Ifølge TV 2 står 20 Oslo-ungdommer for nesten 1300 politisaker

«Vi har fått tilbakemeldinger på at det har slått litt, og at man har følt det i magen. Jeg tror nesten det har vært nødvendig for å få fokus på problemene». Det sier journalist Thea Enerud Ødegården når fagbladet Journalisten er på besøk hos TV 2.

Blant de sterkere virkemidlene i prosjektet er videoer der det utøves vold mot ungdommer. Videoer som ungdommer har delt selv, og som journalistene har fått utlevert fra politiet.

Et etisk problem ved videoene, er at de brukes som fryktkapital av de kriminelle ungdommene. Dette uttaler reportasjeleder for undersøkende journalistikk, Kenneth Fossheim. De akkompagneres gjerne av svensk gangster-rap og brukes til å vise hva ungdommene er kapable til, sier han.

«Men vi mener det er viktig å behandle denne kulturen journalistisk. Jeg har selv kjent på det når man lager en sak fra retten der man har sett en voldsom video, og ikke får vist hvor voldsomt det egentlig er. Å dokumentere dette og gjøre det journalistisk relevant er vanskelig, men det er kjernen av dette her».

Den vanskeligste etiske vurderingen har vært identifisering, med alt det innebærer av sladding og å vekte summen av opplysninger som blir gitt om en person, forteller Fossheim.

Svenske myndigheter advarer Norge om «krise» over kriminelle barn

Regjeringen Støre vil bytte ut dagens fengselsskole med en bachelorgrad

Det politiske Norge kappes nå om å ha løsningen på ungdomskriminalitet, og hvis hele Stortinget er enige om at dette er et stort samfunnsproblem, er det en unnlatelsessynd å ikke snakke om det, legger han til:

«En del av vår oppgave har vært å finne de 20 mest aktive kriminelle barna og spørre hvor de er, hvor de kommer fra og hvorfor i all verden har vi latt dette skje».

Journalistene sier de er stolte av at de har kommet i kontakt med de som faktisk utøver volden. Kontakten har ført til at TV 2 har kunnet vise frem noen særlige mønstre, forteller Selma Joner:

«Mange har vært involvert i vold i nære relasjoner, mange har kun en forelder og nesten ingen har fullført videregående skole».

Få av de unge kriminelle kan lese og skrive godt, og livet som kriminell blir mye nærmere enn et mer vanlig liv med det man kaller positiv sosial kontroll, sier Joner til Journalisten.no.

Samtidig sier ungdommene det rett ut; de har pengeinteresser.

TV 2 har gjort et arbeid med å kartlegge noen av de mest kriminelle ungdommene i Norge. Men de kunne også ha gjort en grundigere undersøkelse av hvilken etnisk bakgrunn de voldskriminelle har. I hvilken grad er ungdomskriminaliteten et importert problem?

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som ebok.