En tidligere kommuneansatt ble ufør etter en vaksine i forbindelse med jobben, men får ikke erstatning. Staten er frikjent for ansvar for vaksiner som ikke er med i det vanlige vaksineprogrammet.

Kvinnen var administrativ leder i barne- og familietjenesten i Trondheim kommune og arbeidet på et kontor på en helsestasjon. Hun hadde derfor jevnlig kontakt med blant annet gravide og småbarn.

Under et lokalt kusmautbrudd, anbefalte kommunelegen helsepersonellet sitt å ta en kombinert MMR- og DTP-vaksine mot meslinger, kusma, røde hunder, stivkrampe, difteri, kikhoste og polio. Rådet var basert på anbefalinger fra Folkehelseinstituttet (FHI).

To måneder etter vaksinasjonen utviklet kvinnen sterk hodepine og nummenhetsfølelser i kroppen. I april 2016 fikk hun diagnosen multippel sklerose (MS). I november 2020 ble hun erklært 100 prosent ufør og ble uføretrygdet.

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) avslo deretter kvinnens krav om pasientskadeerstatning, med henvisning til at det «mest sannsynlig» ikke var årsakssammenheng mellom vaksinasjonen og utviklingen av sykdommen.

Vedtaket ble klaget inn for Pasientskadenemnden, men kvinnen fikk fortsatt avslag. Hun tok da ut søksmål og vant. Staten anket og tapte, men anket videre til Høyesterett.

Tre mot to

Dommen ble avsagt 18. juni, under dissens. Med tre dommere for og to imot ble staten frifunnet. Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie sikret flertall i statens favør.

Høyesteretts behandling handlet ikke lenger om medisinske bevis. Kjernekonflikten var nå hvorvidt vaksinen faktisk ble anbefalt etter smittevernloven. Hvis det var tilfelle, ville beviskravet bli flyttet fra den uføre kvinnen til staten, som ville måtte bevise at vaksinen ikke var årsaken til sykdommen.

Men rettens flertall mente at vaksinen ikke var «anbefalt etter smittevernloven».

– At FHI gir råd og bistand til blant annet kommuneleger i en utbruddssituasjon, basert på sin vaksinasjonsveileder, er […] ikke «anbefalt» vaksinasjon etter [smittevern]loven, fremholdt Pasientskadenemndens advokat.

Dette sa rettens flertall seg enig i.

Det betyr at FHI i saker som dette gir uforpliktende råd til kommunene, som så gir utforpliktende råd videre til sine ansatte og innbyggere, uten at FHI og staten vil stå ansvarlig for hvilke utfall rådene resulterer i.

Utenfor nasjonalt vaksinasjonsprogram

– Det finnes et klart skille mellom vaksiner som er en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet og vaksiner som gis utenfor dette systemet, uttaler Høyesterett i dommen.

Det nasjonale vaksinasjonsprogrammet er regulert i en egen forskrift og omfatter disse vaksinene:

• Barnevaksinasjoner, inkludert vaksinasjon av gravide mot kikhoste.
• Voksenvaksinasjoner mot influensa, covid-19 og pneumokokkinfeksjon til risikogrupper og folk over 65 år.
• Vaksinasjon mot pandemisk influensa.

Flertallet i Høyesterett mener at det kun er disse vaksinene til disse spesifikke gruppene staten har ansvar for.

Mindretallet, dommerne Ingvald Falch og Thom Arne Hellerslia, mener det er uklart hva som ligger i uttrykket «anbefalt etter smittevernloven». De mener språkbruken i lovtekstene ikke er samkjørt og at det er flere paragrafer i smittevernloven enn det Pasientskadenemnden legger til grunn i anken, som pålegger kommune, kommunelege og FHI å gi råd om vaksinasjon.

– Vaksinasjon er utvilsomt et smitteverntiltak i mange tilfeller, og et klart eller sterkt råd er etter omstendighetene å anse som en anbefaling, skriver dommer Falch i sin dissens.

– Dette innebærer at ordlyden i pasientskadeloven § 3 andre ledd etter min mening må forstås slik at når kommunelegen og FHI med grunnlag i oppgavene de er pålagt i smittevernloven, anbefaler vaksinasjon som et smitteverntiltak, så foreligger en anbefalt vaksinasjon «etter» smittevernloven.

Falch og Hellerslia synes heller ikke tolkningsspørsmålet avklares noe bedre i forarbeidene til pasientskadeloven. De lander derfor på at staten har ansvaret for å bevise at vaksinen ikke var utløsende for den uføre kvinnens MS-sykdom. De konkluderer også med at en slik tolkning i praksis ville gitt kvinnen full erstatning.

Flertallet som fikk gjennomslag for at det offentlige skulle frikjennes for ansvar, er – i tillegg til justitiarius Øie – dommerne Borgar Høgetveit Berg og Thomas Chr. Poulsen.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!