Duccio Crevole Madonna 1280

Det er et stort problem i dagens samfunn at så mange kristne unnlater å tenke ordentlig igjennom hva slags etikk som faktisk er kompatibel med Bibelens budskap, og hva slags etikk som ikke er det.

Nedenstående tekst sto på trykk i Dagen 27.05.2025 (side 25), og er dessuten lagt ut på dagen.no.

Espen Ottosen (kommentator i avisen Dagen) skriver 10. mai at «Vi bør alle vurdere konsekvensene av våre handlinger når vi reflekterer etisk. [… Men mitt] inntrykk er at de aller fleste kristne etikere – i det minste fram til nylig – har vært svært negative til rendyrket konsekvensetikk.»

Enig; dersom konsekvensetikken rendyrkes, fører det galt av sted.

Men den neste setningen får meg til å stusse: «Isteden har mange ment at vi alltid, uavhengig av konsekvensene, skal bry oss om de svake eller slå ring om menneskeverdet.»

Det å følge moralbud blindt, uten tanke på konsekvensene, slår meg som lite gjennomtenkt, hvilket nettopp var et hovedpoeng i mitt innlegg «Espen Ottosens avgrensning mot ekstremisme» 10. mai.

Corrie ten Boom og andre kristne som gjemte jøder under 2. verdenskrig, måtte selvsagt lyve dersom nazistene banket på døren. Om det er noe som går som en rød tråd gjennom Bibelen, så er det at vi skal være sannferdige og ikke lyve. Likevel har jeg aldri hørt noen hevde at de som løy for nazistene, handlet umoralsk.

Hvorfor det? Fordi det finnes et bud som står over alle de andre budene; nemlig det vi kan kalle kjærlighetsbudet, oppsummert blant annet i formuleringer om at du skal elske din neste som deg selv, samt gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.

Mer generelt ser vi gang på gang at Jesus brøt formelle regler når han mente at andre hensyn veide tyngre. Se f.eks. Matteus 12,1-15, der Bibelselskapet setter følgende i kursiv (vers 7): «Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer» (en parafrase av Hosea 6,6).

Jeg har spurt KI-modellen ChatGPT om disse tingene, og har fått en rekke skriftsteder med tilhørende kommentarer. Det hele oppsummeres slik (basert på hva Bibelen sier om disse tingene): «Moral vurderes etter hvilke konsekvenser handlingene har for medmennesker og samfunn. Etikk er her relasjonell og praktisk – handlinger må føre til gode konsekvenser for mennesker og relasjoner; vi skal ikke bare følge loven mekanisk. Å følge reglene uten omsorg for de menneskene det angår, er ikke god etikk.»

Jeg er enig i at vi skal ta imot og hjelpe folk som flykter fra nød og forfølgelse, noe jeg over tid har hatt et sterkt personlig engasjement for. Men jeg mener dette må balanseres mot hensynet til at samfunnets bærekraft, og at også «disse mine minste» i vårt eget folk må ivaretas og beskyttes mot uklok politikk.

I kristen tenkning blir det feil å betrakte konsekvensetikk som en motsats til pliktetikk, regeletikk, dydsetikk og sinnelagsetikk. Førstnevnte kan ikke stå alene, men det kan heller ikke de andre etikkvariantene. Konsekvenstenkning bør – på grunn av kjærlighetsbudet – alltid være med (slik Ottosen også sier ovenfor).

Som Paulus skriver i 1 Kor 13,3: «Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet.»

Likevel ser vi at biskoper og prester, samt kristne ledere og politikere, stadig presser på for fortsatt storstilt ikke-vestlig innvandring. Uansett hvor mange vi har tatt imot, vil de ha enda flere; uansett hvilke horrible utslag den overdrevne innvandringen medfører, insisterer de på å fortsette.

Dette kan knapt kalles en helhetlig bibelsk etikk; den er primært basert på løsrevne bibelsitater, samt så vidt jeg kan bedømme en blanding av marxisme og moralisme. Og helt spesielt neglisjerer man sentrale bibelske prinsipper.

I en tid der det er populært å bortforklare, bagatellisere eller lyve om innvandringens konsekvenser, bør vi alle lytte til hva Paulus sier i 1 Kor 13,6: «[Kjærligheten] gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.»

Det er ingen mangel på mennesker hvis sinn er tåkelagt av postmodernisme og andre typer intellektuell dop, og som gleder seg over å se at Vesten er i ferd med å begå sivilisatorisk selvmord.

Kristne bør ikke la seg misbruke av slike folk, jevnfør 2 Kor 6,14: «Gå ikke under fremmed åk sammen med slike som ikke tror! For hva har rettferd med urett å gjøre, og hva har lyset til felles med mørket?»

Av Ole Jørgen Anfindsen, forfatter og pensjonert lektor