Brødrene Aa er et skipsverft og en hjørnesteinsbedrift i Gloppen kommune, etablert i 1947 av brødrene Bertel og Olav Aa. Etter økende finansielle problemer og tre ukers intensive forhandlingar er bedriften konkurs, med en oppgitt gjeld på 634 millioner og 170 ansatte som har mistet jobben. Årsaken: Myndighetenes grønne skifte, vanvittige offentlige klimakrav som bare eskalerer, og ikke minst en bedriftsledelse som ville redde verden ved å bygge batteribåter.

Allerede den 2. april gikk Brødrene Aa ut med permitteringsvarsel til samtlige ansatte. Årsaken er det ingen tvil om: Store, kostbare og langsiktige problemer med den første i en serie på tre hurtigbåter under bygging for fergerederiet Norled. De problemene har kommet som en følge av at ledelsen i Brødrene Aa har satset tungt på å bli storleverandør av batteri-elektriske passasjer- og turistbåter både til Norge og til utlandet, uten egentlig å inneha nødvendig erfaring og kompetanse.

Norske medier har vært flinke til å rapportere om de økonomiske problemene og hvor hardt en slik konkurs rammer et lite samfunn, og det er ingen tvil om at dette er en katastrofe for veldig mange mennesker. Det media ikke er så flinke til, er å fortelle om bakgrunnen for problemene, hvorfor det går så galt og hvem som har skylda. Det er Documents jobb å sette saker i kontekst og fortelle om bakgrunnen, så folk faktisk blir opplyst, for dette er utvilsomt et mysterium.

Hva skjedde og hvorfor?

Det var i mai 2023 at Brødrene Aa stolt kunne annonsere at de hadde fått kontrakt med Nordled for å bygge tre 45 meter lange batterielektriske hurtigbåter for levering i 2024. Dette var Brødrene Aa sin største enkeltkontrakt noensinne, med en samlet kontraktsverdi på 420 millioner kroner. Dette ble presentert med stor jubel og optimisme for selskapet, men ingen så ut til å påpeke at et slikt beløp også representerte en svært høy risiko.

Hybridbåtene skulle dekke to sentrale ruter utenfor Bodø, og ifølge kontrakten skulle de gå på elektrisitet 70 prosent av tiden. Det var bare ett ørlite problem: Disse løftene var ikke basert på faktiske resultater, men heller på optimisme, beregninger og håp, og det er et farlig grunnlag for en bindende kontrakt. Uansett gikk byggingen raskt. I januar 2024 ble hurtigbåten «Fjordstrøm» levert til Norled, og noen måneder senere var også søsterskipet «Fjordtind» på plass. Derfra gikk det bare nedover.

Hurtigbåter kjemper mot fysikkens lover, ettersom motstanden øker med kvadratet av hastigheten. Det betyr at hvis du dobler farten, så firedobler du energibehovet. Derfor bygges hurtigbåter så lette og effektive som mulig. Dette bør diskvalifisere tanken på å bygge hurtigbåter drevet av tunge batteripakker, som også krever sterkere og tyngre konstruksjon. Likevel forpliktet ledelsen i Brødrene Aa seg til å klare det, og kontraktfestet det med en risiko på en halv milliard kroner.

Fasiten viser at de ikke var i nærheten av å levere det som ble lovet. Ifølge Norleds tall har avbruddene vært mange og behovet for reservebåt stort: Bare i september i fjor ble nesten 3000 av 7000 km på ruta «Bodø–Gildeskål» gjennomført av reservebåter. De nye elektriske hurtigbåtene har nemlig hatt enorme driftsproblemer (nei, det heter ikke driftsutfordringer) og har lidd hele seks motorhavarier, ifølge Cathrine Gjertsen, kommunikasjonssjef i selskapet, til NRK.

Kontrakt er kontrakt, og da må man levere eller ta ansvaret

Årsaken til de mange motorbyttene må etter all sannsynlighet være at de er underdimensjonerte eller kjøres for hardt – og det skal noe til med dagens børsteløse elektromotorer. En av årsakene som blir indikert, er at skipene rett og slett er for tunge med sine 24-tonns batterier, og derfor aldri nådde kontraktfestet hastighet. Det som er vel dokumentert, er at skipene fra Brødrene Aa har vært preget av motorbytter, ombygginger, justeringer og stadige reklamasjonssaker som ikke bare har kostet verftet enorme summer, men som også har skapt store og kostbare avbrudd i driften for Nordled.

Når man inngår en kontrakt, er man forpliktet etter denne: Man må levere det man har lovet, ellers har kjøper rett til å heve kontrakten til slutt – og det er nettopp dét som er skjedd: Nordled fikk nok av alle problemene, mistet troen på produktet og kansellerte kjøpet av den første båten til 200 millioner kroner. Senere kansellerte de også de to andre i samme «serie». Dermed ble Brødrene Aa sittende med store kostnader for utvikling og reparasjoner, tre skip som ikke fungerer som lovet, og uten inntekter fra salget.

I noen uker har ledelsen fortvilet forsøkt å finne ordninger og løsninger for å berge selskapet, men det har naturligvis vist seg «vanskelig» å få solgt hurtigbåter som ikke tåler daglig drift og har vært befengt med så store problemer. Det virker rett og slett som om ledelsen har gamblet på å lage eksperimentelle skip i håp om å tjene store penger, for hadde dette lykkes, ville kanskje flere bestillinger og milliardkontrakter strømmet inn. Nå er også dén fremtiden forsvunnet, og det hele er bare trist og tragisk. Men det forhindrer ikke spørsmålet som må stilles: Hva fikk ledelsen av Brødrene Aa til å ta en slik gigantisk risiko?

Klimapolitikk, ordre fra myndighetene eller overmot? 

Det er lett å klandre klimahysteriet og myndighetenes «grønne skifte» for å ødelegge Norges samferdelssystem og fergetrafikken langs kysten med den vanvittige «elektrifiseringen» av alt, basert på ren synsing og ønskedrømmer, helt uten realfaglig bakgrunn. Og ja: Høyre og Arbeiderpartiet er utvilsomt medskyldige i tragedien for det lille samfunnet i Hyen – ikke minst fordi disse partiene har vært ledende i avindustrialiseringen av Norge og raseringen av hjørnesteinsbedrifter helt siden 1980-tallet. Alt skulle globaliseres og sendes til Kina.

Alle klimatro partier på Stortinget er også medskyldige, siden de har spredd myten om at alt bare kan elektrifiseres, og vipps, så har man oppnådd klimamålene. Denne lettvinte dumskapen støttes opp gjennom enorme subsidier fra klimahysteriske politikere, for å bevise at de samme politikerne har rett og kan oppnå sine selvpålagte «klimamål», selv om de ikke har noen som helst relevans for andre enn politikerne selv.

Nå er det ikke sånn at biler, lastebiler, fly, skip og oljeplattformer ikke KAN drives av batterier og strøm. Spørsmålet er om det er lurt, hva det koster, hvor bra det virker, hvor farlig det er, og hva konsekvensene blir, men slik risikovurdering har myndighetene eliminert. Norge SKAL elektrifiseres! Og i 2023 sendte Støre-regjeringen ut et forslag til krav om nullutslipp på hurtigbåter på høring – som følge at av alle andre ferger i Norge skal elektrifiseres.

En høyteknologisk bedrift eller en overmodig ledelse? 

Dette kravet skulle gjelde fra 1. januar 2025, men i årets klimamelding er ambisjonen om «nullutslipp» fra hurtigbåter fjernet og utsatt fra 2026 til 2032 – fordi «ambisjonsnivået har sprunge framfor det som er teknisk og økonomisk mogleg å få til», ifølge myndighetene selv. Selv Støre-regjeringen er nemlig tvunget til å innrømme at det er vanskelig å oppheve fysikkens lover. Om en Høyre-regjering ledet av Solberg vil vise et sånt tegn til intelligens, kan man saktens spekulere over, men uansett:

Dette innebærer at det altså ikke forelå noen tvang fra myndighetene om å bygge hurtigbåten «Fjordstrøm» og de to oppfølgerne. Hverken Nordled eller Brødrene Aa var lovpålagt å gjøre det. Det var en helt frivillig risiko de tok på egen hånd – og hvorfor ledelsen i Brødrene Aa ville påta seg den monumentale oppgaven å utvikle et helt nytt høyteknologisk skip, og kontraktfeste at det ville fungere prikkfritt, fremstår som dristig, for å si det mildt.

Selvfølgelig har Brødrene Aa mottatt subsidier for denne satsingen, både fra Innovasjon Norge og Trøndelag fylkeskommune, som ikke burde involvere seg i slik gambling. Og Brødrene Aa er storleverandør av batterielektriske passasjer- og turistbåter både til Norge og til utlandet, og har vært langt fremme i utviklingen av hurtiggående passasjerbåter i komposittmaterialer siden 1970-tallet. Men ikke hurtigbåter med batteridrift. Det er et høyrisikoprosjekt … slik fasiten viser.

Alle vet at å utvikle ny teknologi og brøyte vei for nye, eksperimentelle løsninger, er høyrisiko – som gjerne tas av gigantiske aktører som faktisk har råd til å feile og tape alle pengene. Hvorfor en liten hjørnesteinsbedrift bestemte seg for at de skulle klare dette og tjene penger på det, mangler både logikk og forsiktighet.

Det samme gjelder myndighetenes krav om at alle skal gå over til å kjøre batteribåter langs nådeløse norske kyststrøk. Det er farlig, fordyrende og totalt unødvendig.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!