Scania har alltid vært en særdeles lønnsom virksomhet, og i fjor slo de rekorden igjen ved å levere over 100.000 kjøretøy. Dette ga selskapet et overskudd på 30 milliarder svenske kroner, ifølge regnskapstallene, og gjør Scania til en ren pengemaskin. Denne suksessen blir feiret ved at hver av de heldige ansatte får utbetalt en rekordbonus på 62.500 kroner. Men én ting går slett ikke som planlagt: Elektriske lastebiler flopper fullstendig.

Av 100.000 leverte kjøretøy var bare 266 helelektriske, eller bare 0,26 prosent av det totale salget. Man kan tro at dette ikke er så farlig for slike eksperimentelle kjøretøy, men problemet er at elektriske lastebiler ikke er noen «hobby» for Scania:

Ifølge Carup.se har lastebilgiganten selv satt et mål om at 50 prosent av hele omsetningen skal være elektrisk om bare fem år, og har brukt enorme summer på å nå dette selvpålagte målet. Svensk lov krever «bare» at 35 prosent skal være elektrisk i 2030, og det målet fremstår som like virkelighetsfjernt.

Konsernsjef i Scania, Christian Levin, er naturligvis fornøyd med selskapets salgssuksess, men han er svært misfornøyd med at salget av elektriske lastebiler ikke går som ønsket. Han hevder at årsakene til fiaskoen er utenfor deres kontroll, med forstyrrelser i forsyningskjeden og at markedet foreløpig er for lite, men han beholder optimismen:

– Jeg er egentlig ikke bekymret – det vil skje, det må skje. Det finnes fortsatt ingen bedre teknologi for å fjerne karbondioksid fra tungtransport. Det blir batterielektriske kjøretøy. Men det tar for lang tid; dét er problemet.

Nok en business omgjort til klimaorganisasjon

Her ser vi igjen et eksempel på hvordan massehysteriet rundt klima omdanner beinharde forretningsmenn til politiske klimaaktivister, som frivillig blir det forlengede verktøyet for klimapolitikere – i stedet for å holde fokus på det som er viktig: å drive butikk. Han insisterer på at «fremtiden er elektrisk» og at «omstillingen» pågår. Salgstallene sier noe annet.

Normalt skal ikke politikernes klimamål være næringsdrivendes problem, men her ser vi altså at Scanias konsernsjef biter negler og tyr til tvangstanker i stedet for analyse med sitt «Det vil skje. Det må skje». Som om han kan mane frem en alternativ virkelighet på vegne av sine politikervenner og andre venner i den «grønne industrien».

Scania-ledelsen har nemlig fått nok et problem i fanget: Lastebilprodusenten har lenge hatt den svenske batterifabrikken Northvolt som eneleverandør av «superbatterier». Den fabrikken gikk på en høyst forventet konkurs denne uken, og Scania har allerede snust på nye batterileverandører som kan dekke behovet når halvparten av 100.000 lastebiler skal være elektriske om frem år. (Ironivarsel)

I årsrapporten skriver Scania «oppskaleringen av batterielektriske lastebiler gikk ikke så raskt som vi hadde forventet» – og alle edru analytikere vil da automatisk spørre seg hva den forventingen var bygget på? For akkurat som for alle andre av Europas kjøretøyprodusenter har Scania nå oppdaget at politikerne kan mene alvor med klimapolitikk, og de kan tvinge industrien til å lage batterikjøretøy. Men politikerne kan ikke tvinge folk til å kjøpe dem.

Det er nemlig grenser hvor langt subsidier, lokkemidler og press kan oppheve virkeligheten og markedskrefter. Så langt har Scania hatt råd til å sløse bort penger på grønt skifte. Men vil det vare?