Utenriksminister Espen Barth Eide utenfor Utenriks­departementet (UD) den 7. mai 2025. Foto: Terje Pedersen / NTB.

Mens norske politikere fortsatt klamrer seg til illusjonen om en tostatsløsning, har islamistiske krefter for lengst gjort det klart at konflikten med Israel aldri skal ta slutt – den skal brukes. Til delegitimering. Til destabilisering. Og til krig med andre midler.

Utenriksminister Espen Barth Eides besøk i Israel markerer mer enn en diplomatisk gest – det eksponerer også en dyp naivitet i norsk utenrikspolitisk forståelse. Eide snakker varmt om fred, forhandlinger og tostatsløsning, men virker ute av stand til å erkjenne det alle tidligere israelske statsledere har lært på den harde måten: Det blir aldri noen tostatsløsning. Ikke fordi Israel ikke har ønsket det. Men fordi det islamske verdensbildet, og særlig Det muslimske brorskapets ideologi, trenger konflikten som den er.

I sin kjerne er dette ikke et politisk spørsmål, men et ideologisk. Islams verdensanskuelse anerkjenner ikke kompromisser med det den betrakter som illegitimt okkupert muslimsk land – og det inkluderer hele det historiske Palestina, fra elven til havet. Nettopp derfor har alle tidligere tilbud om tostatsløsning – fra Oslo-avtalen til Ehud Baraks tilbud om 97 % av Vestbredden i 2000 – blitt avvist. Ikke med innrømmelser, men med intifadaer og rakettregn. Hamas – en del av Brorskapet – sa det tydelig i sitt charter: Forhandlinger er et narrespill, jihad er veien.

At norsk UD etter 30 år med «prosess» fortsatt ikke har skjønt dette, er ikke bare tragikomisk. Det er en katastrofe for Israel – og en tragedie for Norges troverdighet. Eide sier at Israel trenger en tostatsløsning. Det sier han altså etter 7. oktober – etter at barn, kvinner og eldre ble slaktet i sin egen landsby fordi de var jøder. En hendelse som burde ha satt sluttstrek for illusjonene. Men nei. I stedet anklager Norge Israel for å gjøre fred umulig – ikke terroristene som i sin grunnlov forbyr den.

La oss være ærlige: Den såkalte tostatsløsningen har aldri vært et mål i seg selv. Den har vært et politisk verktøy. For islamistiske aktører har det fungert som en sekulær legitimering for å angripe Israel. Som en velsmurt humanitær fasade rundt en permanent lavintensitetskrig, ikke ulik jihadens klassiske strategi: skrittvis, undergravingsbasert og utrettelig. Derfor må konflikten bestå. En permanent uløst sak gir islam mulighet til å spille offerkortet globalt, holde regionen i brann og delegitimere den jødiske staten i vestlige fora.

At norske diplomater tror de skal kunne forhandle seg til en slags harmonisk fred mellom en demokratisk stat og en ideologi som avviser hele dens eksistens, er et tegn i tiden. Det er som å sende en brannslukker til et sted hvor bensin er hellig. Israel er ikke imot fred, men er imot å begå selvmord i fredens navn. Og det har de all historisk og moralsk rett til.

Så når Espen Barth Eide og Jonas Gahr Støre igjen snakker om «bærekraftige løsninger» og «internasjonale normer», snakker de egentlig forbi virkeligheten. For i denne konflikten handler det ikke lenger om grenser – men om eksistens. Og om Norge virkelig ønsket fred, burde de først og fremst erkjenne dét.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.