Norgesdemokratene inviterte høsten 2024 alle partier utenfor Stortinget til listesamarbeid i Stortingsvalget 2025. Motivet var at partier med en viss politisk overlapp samlet kunne oppnå over 4 % oppslutning, og dermed sammen få minst syv mandater, med langt større sannsynlighet enn om de hadde stilt hver for seg. Et samarbeid mellom f.eks. ND, Konservativt og INP kunne fort ha tatt alle tre partier inn på Stortinget. Dessverre viste ingen andre partier tilstrekkelig interesse for dette tilbudet. Det finner vi merkelig, da en fellesliste ville ha mangedoblet sannsynligheten for stortingsrepresentasjon for de deltakende partier.
Litt over 4 % til felleslisten ville ha gitt relativt mange mandater. Ved lik innveiing ville hvert av de tre partiene ha fått anslagsvis to til fire representanter på Tinget, og det politiske Norge ville aldri ha blitt det samme igjen.
INP har på en del områder samsvarende politikk som Norgesdemokratene, men partileder Øistein Høksnes begrunnet nylig avslaget på Norgesdemokratenes tilbud på følgende måte (sitat): «Avstanden var imidlertid for stor til at et listesamarbeid ble aktuelt for INP».
Det er trolig interessant for velgerne å få kunnskap om hva denne enorme avstanden består i, og hvilken relevans den måtte ha.
Norgesdemokratenes politikk kan kort oppsummeres med: Null nye «flyktninger», nei til «klimatiltak», ja til ekte miljøvern, ja til selvforsyning, ja til opprustning av Forsvaret, nei til offentlig korrupsjon og sløsing, ja til trygt nærmiljø, ja til ytringsfrihet samt nei til wokepolitikk og ja til satsing på familie og flere norske barn. Selvfølgelig er det også mye mer, men dette er kjernepunkter i vår politikk.
Hva er det da som skiller INP fra ND som er så uoverkommelig?
Er INP imot ytringsfrihet eller for vanvittig offentlig sløsing? Tidligere partileder i INP har snakket varmt om woke-fenomenet «rosa kompetanse», som selvfølgelig er helt uaktuelt for ND. Han har også uttalt at INP vil ta imot mange nye landsmenn, da vi «bare» er 5,5 millioner i dette landet. Han antydet videre at feilslått integrering kun er Norges feil.
Vi kan ikke se at INP har noen plan for såkalt integrering, slik at vi unngår permanente svenske tilstander i Norge. Ei heller har partiet noen god oppskrift på å øke fødselsraten blant norske kvinner.
Høksnes må gjerne være ærlig å fortelle velgerne om hvilke uoverkommelige hindre det er for et listesamarbeid mellom INP og ND, ut over at INP, i motsetning til ND, vil ha mer wokepolitikk og langt flere «velferdsturister» til Norge.
Det er dessverre svært vanskelig å lese seg til hva INP vil gjøre med flere av de eksistensielle utfordringer mange norske velgere opplever. Partiets program er mildt sagt ullent når det kommer til konkret politikk på det som teller mest.
Men poenget er, uansett forskjeller, at disse er irrelevante når et listesamarbeid skal vurderes. Hvem som helst kan samarbeide. Målet er kun å komme inn på Stortinget. Vi trodde faktisk at alle hadde skjønt dette poenget.
Norgesdemokratene ser klart fordelen som ligger i et listesamarbeid med f.eks. INP og K. Vi behøver nemlig kun å definere en felles plattform på det vi er enige om. Det behøver ikke å være mye. Det kan i teorien være ingenting. Ingen forskjeller er derfor i denne sammenheng uoverkommelige.
I andre saker enn de man sammen går til valg på, vil listepartnere stå fritt. Intet deltakende parti behøver å endre sitt program eller sin organisasjon. Hensikten er kun å bane seg vei inn på Stortinget ved felles innsats. Det er vinn/vinn. Siden det norske etablissementet jobber febrilsk for å blokkere enhver opposisjon, kunne man til og med ha inngått et tverrpolitisk samarbeid og kalt det «Opposisjonslisten» – vi som truer den antinasjonale konsensusidyllen på Stortinget, og derfor holdes utenfor den demokratiske arenaen.
For Norgesdemokratene er det overraskende og frustrerende å oppleve at våre politiske «konkurrenter», som vi til overmål deler oppfatning med i mange saker, ikke pragmatisk søker innflytelse slik vi gjør. Det er så man undres over hvilke mål de har – om de i det hele tatt har noen …
Av Geir Ugland Jacobsen, siviløkonom og partileder for Norgesdemokratene
.
