Den italienske forfatteren og eks-kommunisten Ignazio Silone uttalte dette i 1944: «Når fascismen vender tilbake, vil den kalle seg antifascisme.»
Andre kjente personer skal ha sagt noe lignende.

LO er mildt sagt hysterisk når den kaller seg antifascist, mens den strør om seg med nazi-merkelapper mot helt vanlige folk.

Fagforeningene hadde en helt sentral, men tvungen rolle i fascismen, spesielt gjennom utviklingen av den korporative staten i Mussolinis Italia.
Forholdet mellom fascismen og fagforeningene kan deles inn i to faser: først total knusing av den uavhengige arbeiderbevegelsen, deretter opprettelsen av statskontrollerte «fascistiske syndikater» som fungerte som verktøy for regimets økonomiske og sosiale kontroll.

Hva tenker du? Reflekterer dagens LO folket som finansierer den – eller staten?

Hvis svaret er staten – så brenner det på dass.

I kjent stil anklager den neofascistiske venstresiden med marxistiske inslag motstanderen for det de selv er skyldig i.
Tommelfingerregelen er at både fascisme, sosialisme og marxisme er kollektivistiske retninger som alle er totalitære.

Totalitarisme betyr, ved siden av at den offentlige kontrollen er total, at man gjennom ensidig propaganda (massiv statlig mediestøtte og krav om å frata støtten til frie medier) – og kansellering av sunn meningsbrytning – får folket til å holde hverandre på rekken ved angiveri og selvsensur.

I 2026 beskrives totalitarismen best som wokeisme. Er man ikke woke (neofascist) – skal man miste karriere og jobb. Punktum.
Vi befinner oss i en meget farlig brytningstid.