Karl E. Nilsen, litografi av Peter Wessel Zapffe. Foto: Privat.

For et par uker siden gjorde jeg et antikvarisk søk etter en bok av Peter Wessel Zapffe (1899–1990). Nei, det var ikke hans hovedverk «Om det tragiske» jeg lette etter, men en mer humoristisk trykksak om «Barske glæder og andre temaer fra et liv under åpen himmel». Det mest iøynefallende for meg i søket og på nettstedet var allikevel et tilbud om 1983-utgaven av «Om det tragiske» (Aventura forlag), hvis forside den gang ble utformet av undertegnede.

På 1980-tallet fikk jeg god kontakt med Peter Wessel Zapffe. Jeg studerte filosofi på den tiden og hadde levert en semesteroppgave om hans tenkning og anti-tro i «Om det tragiske». Det fikk han nyss om og inviterte meg til middag med påfølgende småprat i peisestuen. Etter hvert ble det flere slike besøk i Zapffes peisestue, som i 1983 endte med en nyutgivelse av «Om det tragiske», med min akvarell som forslag til forside.

Mitt forslag var en enkel firkant-søyle av klassisk karakter med en plate på toppen, der det lå et kranium med et fuglehode stikkende ut av den ene øyehulen. Fuglens haleparti stakk ut av kranieåpningen under haken. Zapffe syntes det var en besynderlig logikk. Hvorfor en fugl i hodeskallen? Hva gjør den der? Det er en skremmefugl, sa jeg, en fugl som varsler og advarer mot farer om noen nærmer seg den menneskelige døden.

Zapffe så rart på meg. Han var usikker på symbolikken, men syntes motivutformingen var vakker og trolig ville dempe dødskarakteren. På den annen side er døden et menneskelig faktum og skremmefuglen i kraniet et humoristisk innslag. Hodeskallen i seg selv er jo skremmende nok, men fuglens naturgitte nærvær oppretter også en dialog mellom de døde og levende. Riktignok varsler skremmefuglen om fare, det er jo dens funksjon i naturbildet, som i dette motivet er rammet inn av klassiske buer og båret av en stilren firkantsøyle.

Zapffe var ikke helt fornøyd med forsidebildet. Han merket seg den historisk-kulturelle konteksten som handlingen utspilte seg i, men syntes at selve dødsmotivet med kranium og skremmefugl ble for programmatisk. Da jeg kvitterte med å si: «Du synes ikke ditt verk ‘Om det tragiske’ kan ha noe programmatisk over seg da?». Zapffe svarte ikke, og mer ble det ikke sagt om den saken. Senere er det blitt trykket flere utgaver av «Om det tragiske», med helt andre forsider.

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.