Viking 1 var den første av to amerikanske romfartøyer – sammen med Viking 2 – som begge besto av en banesonde og en lander, og som ble sendt til Mars som en del av NASAs Viking-program.
Viking 1 landet på Mars 20. juli 1976 og ble dermed den første vellykkede Mars-landeren i historien. Viking 2-landingsfartøyet landet på den røde planeten i september 1976. Begge var i drift på overflaten i flere år.
Den amerikanske ingeniøren Gilbert Levin (1924-2021) var hovedforsker for Viking-oppdragets «Labeled Release»-eksperiment, et av flere biologiske eksperimenter som hadde som formål å lete etter bevis på liv på Mars. Eksperimentet ga et positivt resultat. Dette ble den gang avfeid av mange forskere som et falskt positivt resultat. Likevel hevdet Levin helt til sin død at de faktisk hadde funnet bevis for at det finnes liv på Mars i dag.
Den amerikanske romforskeren Patricia Ann Straat (1936–2020) var medforsker på «Labeled Release»-eksperimentet for påvisning av liv under Viking-ekspedisjonen. Også hun mener at de fant bevis for liv på Mars i 1976. I 2019 redegjorde Straat for funnene i sin bok «To Mars With Love».
Samme år ga Patricia Ann Straat et interessant intervju til den populære astronomi-YouTuberen John Michael Godier der hun utdypet sitt syn.
Mars var sannsynligvis mer egnet for liv tidligere i sin historie enn nå, og kan til og med ha hatt et hav.
Mars har en tynn atmosfære, som bare er omtrent 1 % så tett som jordas atmosfære. Jorda har dessuten en global magnetosfære, som bidrar til å beskytte livsformer her mot farlig stråling fra verdensrommet. Den røde planeten har ikke noe tilsvarende magnetisk skjold. Livsformer på eller nær overflaten av Mars må derfor være ganske hardføre.
Atmosfæren på Mars består i stor grad av karbondioksid (CO2). Dette er det som planter på jorda bruker som næring: Ved fotosyntese bruker de karbondioksid, vann og sollys og avgir oksygen. Eventuelle organismer på Mars har altså lett tilgang til karbon.
Det bør bemerkes at både Viking 1 og Viking 2-landingsfartøyene hadde med seg det samme utstyret for å lete etter liv. De fikk begge det samme positive resultatet, selv om de opererte langt fra hverandre og på forskjellige steder på Mars. Hvis dette virkelig var tegn på liv, kan det bety at enkle livsformer kan være utbredt på Mars.
Mars opplever også globale støvstormer. Hvis det finnes mikrobielt liv i enkelte deler av planeten, vil det sannsynligvis også bli spredt til andre deler av planeten.
Siden 1976 har vi sendt en rekke landingsfartøy og rovere fra jorda til Mars. Det er mulig at Mars nå kan være forurenset med mikrober fra vår egen planet, noe som vil gjøre det vanskeligere å påvise liv fra Mars. De fleste livsformer fra jorda kan ikke overleve på Mars, men kanskje kan noen av de aller mest hardføre klare det.
Visjonære personer som Elon Musk og hans SpaceX ønsker også å bringe mennesker til Mars i løpet av dette århundret, ikke bare roboter. Dette gjør det enda viktigere å fastslå om planeten har innfødte livsformer.
Hvis det finnes liv på Mars i dag, er det mest sannsynlig snakk om svært enkle livsformer, som metanproduserende bakterier eller andre mikrober.
Det ville likevel være et svært interessant funn. Har livet på Mars DNA som ligner på livet på jorda? Er det beslektet med livet på vår egen planet, eller helt atskilt fra det?
Det er mulig at det til og med kan finnes mikrobielt liv på en annen naboplanet, i skyene på Venus, men dette er mindre sikkert.
Vi har fortsatt ikke hentet noen prøver fra Mars til jorda, med mindre man regner med marsmeteoritter, som vi har noen få av.
Mange forskere ønsker slike prøvehenteoppdrag i nær framtid. Andre er uenige.
Gilbert Levin var for å hente prøver fra Mars, men ikke til jorda. Han mente at jordsmonnet på Mars trolig inneholder mikroorganismer, så hvorfor bringe dem hit når vi ikke vet om de er skadelige for livet på vår egen planet? Han foreslo å ta prøvene med til Månen eller til en romstasjon i bane rundt jorda, der de trygt kunne undersøkes.
John Michael Godier ga i juli 2026 et nytt intervju om dette temaet, denne gangen med den banebrytende astro-biokjemikeren Steven Benner. Benner har skrevet ny bok med tittelen «Meet the Neighbors: Life on Mars and How to Find It». Oversatt: «Møt naboene: Livet på Mars og hvordan man finner det».
Med enestående tilgang til Viking-arkivene forklarer Benner hvorfor de gamle resultatene ble feiltolket, hvorfor det er mulig at Viking-landingsfartøyene faktisk fant liv for et halvt århundre siden, og hvorfor og hvordan vi kan dra tilbake for å få sikkert svar.
Vi finner liv praktisk talt overalt på vår egen planet, selv på ugjestmilde steder som den ekstremt tørre Atacama-ørkenen eller i Antarktis – to av de stedene på jorda som ligner mest på Mars.
I løpet av de femti årene som har gått siden Viking-oppdraget har vitenskapelige oppdrag til Mars undersøkt spørsmål knyttet til geologi og tidligere beboelighet, men bevisst unngått det mest risikofylte spørsmålet: Finnes det noe levende der nå?
Steven Benner argumenterer for at vi bør dra tilbake til Mars med nytt og bedre utstyr for å gjenta Viking-landingsfartøyene sine eksperimenter for å påvise liv. Til Space.com uttaler han at «Viking fant mest sannsynlig autotroft mikrobielt liv på Mars, omtrent 1.000 celler per gram – omtrent det man kunne forvente ut fra jordiske analoger».
Det ville være et av de største vitenskapelige funnene i menneskehetens historie, hvis vi faktisk har oppdaget liv på Mars. Dette ville være første gang vi har fått et klart bevis på liv utenfor vår egen planet.
Hvis Mars, som i dag er mindre innbydende for liv enn jorda, har enkle livsformer, så er kanskje mikrobielt liv utbredt i universet. Intelligente livsformer som er i stand til å skape komplekse sivilisasjoner og foreta romfart, kan være mer sjeldne.
Å vite om det finnes innfødte livsformer på Mars eller ikke, er vitenskapelig meget spennende. Men det er også et spørsmål av reell praktisk betydning.
USA, Kina og til og med privatpersoner som Elon Musk vurderer å sende mennesker til Mars i løpet av dette århundret. Hvis det finnes innfødte livsformer på Mars, må vi vite hvordan de samhandler med oss, og hvordan vi samhandler med dem.
Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her! Kjøp e-boken her.
