Lise Sørensen 
Minst 250.000 unge hvite britiske jenter er blitt utsatt for gjentatte voldtekter, gjengvoldtekter, trafficking og tortur av organiserte gjenger. Gjerningsmennene er i all hovedsak pakistanske muslimer. Myndighetene visste om det i tiår, men valgte å se en annen vei.
En fersk rapport fra den uavhengige granskningen The Rape Gang Inquiry beskriver det som kan være et av de største institusjonelle svikene i moderne britisk historie.
Den 219 sider lange rapporten er ledet av parlamentsrepresentant Rupert Lowe og bygger på vitneforklaringer fra overlevende, foreldre, varslere og fagpersoner. Analyser og domsdata i rapporten viser at mellom 87 og 95 prosent av de identifiserte gjerningsmennene var muslimer. De samme mønstrene har gått igjen i minst 149 britiske distrikter over flere tiår.
Jentene ble ofte rekruttert allerede fra elleveårsalderen. De ble lokket med gaver, alkohol og narkotika, hentet i taxier utenfor skoler og barnevernsinstitusjoner og kjørt til hus, leiligheter og hotellrom der grupper av menn ventet.
Der ble de voldtatt. Igjen og igjen.
Mange forteller at overgrepene ble filmet og brukt til utpressing. Flere beskriver hvordan de ble omtalt som «white trash» og «kuffar» av mennene som misbrukte dem.
Rapporten inneholder vitneforklaringer om jenter som ble gravide etter voldtekter, mindreårige som ble presset til abort, og unge jenter som ble sendt til utlandet for tvangsekteskap.
Kart fra The Rape Gang Inquiry som viser områder hvor rapporten hevder at grooming-gjenger enten er dokumentert eller mistenkt for å ha operert. Ifølge granskningen gjelder dette minst 149 britiske distrikter. Foto: Skjermdump The Rape Gang Inquiry
De hjerteskjærende vitneforklaringene
En av de mest grufulle historiene kommer fra «Chloe».
Hun hadde en relativt stabil oppvekst de første årene, til faren døde plutselig, like før hun fylte ti. Da flyttet hun til moren og morens nye mann, som hun selv beskriver som pedofil. Stefarens overgrep mot henne eskalerte raskt til voldtekt. Moren oppdaget overgrepene flere ganger, men grep ikke inn. Én gang så hun stefaren i dusjen sammen med datteren, men lukket bare døren og gikk.
Fra elleveårsalderen begynte pakistanske menn i sentrum å oppsøke henne og venninnen hennes. De ga dem alkohol og oppmerksomhet. Groomingen ble raskt mer intens. En kveld ble de to jentene tatt med til et hotellrom. Vennen ble ført inn i et annet rom med flere menn, mens Chloe ble overlatt til mannen som ble igjen. Hun forsøkte å gjøre motstand, men ble slått. Jentene ble kastet ut av hotellet midt på natten mens de var sterkt påvirket av cannabis.
Da hun var tolv år gammel, ble hun voldtatt i en bil av en 25 år gammel mann og hans venn. Senere ble hun bortført av en beruset overgriper og kjørt til en gravlund. Der voldtok han henne etter å ha tvunget henne til å drikke whisky. Han trakk seg ut rett før utløsning og presset den tomme flasken opp i skjeden hennes. Flasken knuste. Chloe oppsøkte selv legevakten med glasskår inni seg. Ingen stilte spørsmål om hvordan skaden hadde oppstått.
Hun var ofte savnet i flere dager av gangen. I disse periodene ble hun fraktet mellom menn i taxier, dopet ned og voldtatt. Én gang ble hun voldtatt på en tekstilfabrikk der en av mennene jobbet. Politiet fant henne flere ganger sammen med gjengmedlemmene, men lot mennene gå, uten videre etterforskning. Da hun fortalte politiet om overgrepene, ble hun avfeid som prostituert. De spurte om hun «samtykket», selv om hun ikke engang visste hva ordet betydde.
Da hun var 14 år og endelig ble tatt på alvor av en sosialarbeider, ble hun i stedet spurt om hun ville spille i tv-dramaserien «Emmerdale» som offer for seksuelle overgrep. Opprørt og skuffet rømte hun fra fosterhjemmet og ble bortført av en muslimsk gjeng.
I seks måneder ble hun fraktet mellom overgripere over hele Storbritannia. Hun ble sendt fra hus til hus og voldtatt av mann etter mann etter mann. Mennene betalte gjengen for å få bruke henne. Hun var meldt savnet, og bildet hennes ble vist på tv. Overgriperne bare lo da de så det. «Du er den jenta på tv som er savnet», sa de.
Da politiet til slutt fant henne, ble mannen hun var sammen med, sluppet fri uten siktelse.
Et grooming-offer forteller sin historie i dokumentarfilmen «Grooming Gangs: Britain’s Shame». Stillbilde: GB News.
Senere ble situasjonen enda verre. Etter at hun flyttet for seg selv, dukket gjengen opp igjen og tok kontroll over boligen hennes. De knuste vinduer og dører og utsatte henne for grove overgrep. Hun forteller at hun ble voldtatt med gjenstander som brusflasker, nøkler og et balltre.
Gjengen brakte også mindreårige gutter inn i huset. Ifølge vitneforklaringen presset og mobbet de eldre mennene guttene til å delta i overgrepene. Én kveld dyttet en av mennene henne ned i sofaen, dro buksene sine ned og satte seg på ansiktet hennes mens resten av gjengen så på. Han voldtok henne oralt.
Hun ble dopet med heroin, utviklet alvorlig anoreksi og veide bare rundt 32 kilo som 18-åring. Samtidig ble hun tvunget til å begå kriminalitet på vegne av overgriperne. Da hun forsøkte å varsle politiet, ble hun selv truet med arrestasjon.
Etter et selvmordsforsøk oppdaget hun at hun var gravid. Barnefaren, en pakistansk ulovlig innvandrer, flyttet inn og tvang henne til å konvertere til islam og inn i et arrangert ekteskap. Både for å gi graviditeten «islamsk legitimet» og sikre ham oppholdstillatelse. Hun ble slått daglig, tvunget til å gå med hijab og ble nektet å se ut av vinduene. Barnet ble født med alvorlige helseproblemer på grunn av skader i livmoren hennes.
Chloe anslår selv at «hundrevis på hundrevis på hundrevis» av menn misbrukte henne gjennom årene. Hun kjenner minst tjue andre jenter fra sitt område som ble utsatt for nøyaktig det samme.
Andre vitner forteller om lignende skjebner. En mor beskriver hvordan hennes 12 år gamle autistiske datter gradvis mistet troen på at noen ville hjelpe henne. Hun ble møtt med mobbing, mistro og likegyldighet, før hun til slutt døde av en overdose etter at myndighetene sviktet henne på alle nivåer.
Flere overlevende forteller at graviditet ble brukt som et redskap for kontroll og underkastelse. Barn ble født inn i den samme virkeligheten som hadde knust mødrene deres. Samtidig beskriver kvinnene daglige voldtekter, grov mishandling og ekstrem tortur i såkalte red rooms. Enkelte ble senere fraktet til Midtøsten og tvunget inn i islamske ekteskap.
To av vitneforklaringene i The Rape Gang Inquiry. Overlevende forteller om rasistiske krenkelser mot hvite jenter og om religiøse uttrykk brukt av overgripere under overgrepene. Foto: Skjermdumper fra The Rape Gang Inquiry.
Islams rolle
Rapporten peker direkte på kulturelle og religiøse faktorer bak overgrepene. Gjerningsmennene opererte under en æres- og skamkultur der ikke-muslimske jenter, særlig hvite arbeiderklassejenter, ble sett på som tilgjengelig bytte.
Dette ble forsterket av islamske forestillinger om muslimsk overlegenhet, prinsippet om lojalitet til egne og avstand til andre, fravær av fast samtykkealder og aksept for seksuelle relasjoner med ikke-muslimske kvinner i underordnede posisjoner.
Nettverkene gikk også etter sikh-jenter, inntil sikh-miljøene begynte å beskytte sine egne. Hvite jenter fikk ingen tilsvarende beskyttelse.
Total institusjonell svikt
Rapporten retter en knusende kritikk mot britiske myndigheter og beskriver det som en total institusjonell svikt.
Politiet skal ha ignorert anmeldelser, kriminalisert ofrene, ødelagt bevis og latt kjente voldtektsmenn gå fri mot kausjon. Sosialtjenestene undergravde foreldre som forsøkte å beskytte barna sine, plasserte sårbare jenter i barnehjem som fungerte som rekrutteringsarenaer for overgriperne, og skal flere steder ha straffet varslere.
Helsevesenet registrerte alvorlige underlivsskader, kjønnssykdommer hos mindreårige og graviditeter som følge av voldtekter. Likevel ble jentene sendt rett tilbake til overgriperne. Skoler så voksne menn hente jenter ved skoleportene, men reagerte i flere tilfeller ved å straffe eller ekskludere ofrene, fremfor å beskytte dem.
Også taxisystemet trekkes frem. Sjåfører som var kjent for å være knyttet til overgrepsnettverk, fikk beholde eller fornye lisensene sine.
Rapporten fremhever den politiske svikten som den grunnleggende årsaken. Særlig Labour kritiseres for å ha prioritert hensynet til muslimske velgergrupper, motarbeidet eller svekket granskninger, unnlatt å offentliggjøre etnisitetsdata og stemplet bekymringer rundt fenomenet som «høyreekstremisme».
Da myndighetene til slutt ble tvunget til å reagere, hevder rapporten at de opprettet granskninger med så snevre mandater at spørsmål om etnisitet, kultur og religion i stor grad ble holdt utenfor.
Kritikken rammer imidlertid ikke bare Labour. Rapporten anklager også konservative regjeringer og skotske myndigheter for å ha unnlatt å innføre systemer for obligatorisk registrering av gjerningsmennenes etniske og religiøse bakgrunn.
I forordet skriver Rupert Lowe:
«Britain doesn’t have a racism problem, it has an immigration problem.»
Lowe peker på britisk innvandringspolitikk siden British Nationality Act 1948, og særlig utviklingen under Tony Blair, som en grunnleggende årsak til problemene rapporten beskriver.
«Hva er poenget?» spør Grace om å anmelde voldtekt. Fiona beskriver år med vold, voldtekter og alvorlige skader. Begge er blant de overlevende som vitnet. Foto: Skjermdumper fra The Rape Gang Inquiry
En nasjonal skandale
Rapporten beskriver grooming-gjengene som «en nasjonal skandale av industriell skala», og omtaler overgrepene som en form for moderne slaveri som ble muliggjort, beskyttet og forlenget av britiske myndigheters svikt på alle nivåer.
Konsekvensene for ofrene har vært enorme. Overlevende forteller om livslang PTSD, rusavhengighet, kroniske smerter, avbrutt utdanning, tap av egne barn og vedvarende frykt. Flere har forsøkt å ta sitt eget liv. Noen har lykkes.
Det advares om at skadevirkningene ikke stopper med én generasjon. Traumer, psykiske problemer og sosial marginalisering går i arv og rammer også ofrenes barn.
Rapporten varsler at flere vitneforklaringer, ytterligere dokumentasjon og nye identifiseringer av ansvarlige politikere vil bli offentliggjort i tiden som kommer. Det arbeides også med både sivile og private rettslige skritt mot personer som ifølge forfatterne bidro til å muliggjøre eller dekke over overgrepene.
The Rape Gang Inquiry er ikke en statlig granskning. Det er en uavhengig undersøkelse finansiert av mer enn 20.000 britiske givere. Likevel gir rapporten et detaljert og dypt rystende innblikk i en skandale som mange mener britiske myndigheter aldri fullt ut har gjort opp for.
