Den europeiske sentralbanken (ESB) økte torsdag styringsrenta fra 2 til 2,25 prosent. Det er første gang på nærmere tre år.
Økningen skjer samtidig med at vekstprognosen for eurosonen i 2026 senkes til 0,8 prosent og inflasjonsprognosen for 2026 økes til 3 prosent. Bakgrunnen er energikrisen som har oppstått i forbindelse med krigen i Midtøsten. (NTB-AFP)
Energikrisen i Europa startet lenge før krigen i Iran. Fokuset på «det grønne skiftet», Angela Merkels avgjørelse om å legge ned tysk kjernekraft, sams en kostbar og unyttig satsing på ustabil energi som blant annet havvind, er eksempler på at energikrisen er i stor grad selvpåført.
Norske myndigheter vil gjerne følge etter EU mot undergangen, og har derfor åpnet for kabler til både kontinentet og Storbritannia. Vi eksporterer klimavennlig vannkraft til Europa, og belønnes med europeiske strømpriser her hjemme. Situasjonen kan bli langt verre hvis alle EU-tilhengerne på Stortinget får viljen sin, og tvinger Norge inn i unionen.
Samtidig som den kraftige økningen i energiprisene fører til at inflasjonskurven peker gal vei, må ESB også tenke over hva renteøkninger vil ha å si for den europeiske økonomien, som uansett ikke vokser spesielt raskt. Derfor tror analytikere at torsdagens økning kan være en engangsforeteelse, skriver AP.
ESB må ta hensyn til den elendige økonomisk veksten, noe som er ekstra ille siden kostnadene til masseinnvandring, økonomisk støtte til Ukraina og økende satsing på forsvaret krever enorme summer.


