Den økonomiske veksten i EU fortsetter nedgangen fra 1,4 til 1,1 prosent i år. Samtidig forventer EU-kommisjonen høyere inflasjon.

Inflasjonen i eurosonen er ventet å stige 3,1 prosent i år, ifølge de nye anslagene som ble lagt fram onsdag. Det er en økning på over 1 prosentpoeng fra det som ble anslått i EUs høstprognose i november. (NTB-AFP-Reuters)

– Energisjokk

EUs økonomikommissær Valdis Dombrovskis tegner et dystert bilde av EUs økonomi det neste året. Ikke overraskende er det tilgang og pris på energi som skaper problemer. Iran-krigen og blokaden har forverret en krise som EU-landene i stor grad må ta ansvaret for selv.

Angela Merkel stengte ned Tysklands kjernekraft og satset på vindkraft og olje fra Russland. Så kom krigen i Ukraina.

Ed Miliband, Storbritannias minister for energi og Net Zero, har fått Labour-regjeringen til å stanse all leting etter olje i Nordsjøen, og det er heller ingen planer om å utnytte den massive tilgangen til energikilder på fastlandet, som å skaffe olje fra skifer, ved å bruke metoden fracking (hydraulisk frakturering).

Norges regjeringer, bådre under Høyre og Arbeiderpartiet, har valgt å gjøre norsk vindkraft til en internasjonal salgsvare som fører til kraftmangel i Norge, som forhinder ny industri å etablere seg, mens husholdninger og bedrifter blir fattigere eller går konkurs på grunn av skyhøye strømpriser, som også presser opp inflasjonen.

– Høyere energikostnader går inn i produksjonskjedene og når til slutt forbrukerne, sa Dombrovskis.

– Før utgangen av februar 2026 lå økonomien i EU an til å fortsette å vokse i et moderat tempo ved siden av en videre reduksjon i inflasjonen, men utsiktene er vesentlig endret siden utbruddet av konflikten, sier Dombrovskis, som omtaler situasjonen som et «energisjokk».

– Men vi er bedre i stand til å takle dette i dag enn vi var i 2022 på grunn av satsingen på fornybar energi og avkarboniseringen.

Hvor har egentlig fornybar energi og avkarbonisering skapt noen verdier som gagner vanlige europeere?

For hele EU nedjusteres veksten til 1,1 prosent mot anslaget på 1,4 prosent i november. I eurosonen justeres vekstanslaget fra 1,2 til 0,9 prosent.

Blokaden av Hormuzstredet forsterker et allerede eksisterende problem, og rentene vil også stige. Den europeiske sentralbanken er ventet å øke styringsrenta ved sitt neste møte 11. juni, og høyere oljepris har innvirkning på inflasjonen.

Også landenes budsjettunderskudd er ventet å øke som følge av energisjokket. Polen, Romania og Belgia er ventet å få de største underskuddene.

– Men vi må lære av tidligere kriser og sørge for at tiltakene vi innfører, er effektive og målrettede, understreker Dombrovskis.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!