Tirsdag skal Stortinget stemme over om EUs reviderte regler for statsstøtte skal innføres i norsk lov. Det kan bli tett.

Reglene vil i praksis gi EFTAs overvåkingsorgan ESA direkte myndighet til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra norske bedrifter og kommuner, og bøtelegge dem hvis de ikke samarbeider. Fire partier mener dette er suverenitetsavståelse av en slik karakter at Grunnlovens paragraf 115 må anvendes, noe som krever tre fjerdedels flertall.

KrF snudde

I tolvte time varslet KrF tirsdag formiddag at de snur. Partiet støttet opprinnelig flertallet i næringskomiteen bestående av Ap, Høyre og MDG, men går nå over til Senterpartiets forslag om utsettelse til Høyesterett har uttalt seg om grunnlovsspørsmålet. Dermed har partiene som støtter utsettelse til sammen 85 mandater, akkurat nok til flertall, skriver Nationen.

– Dette handler i bunn og grunn om hvem som skal kunne ilegge norske bedrifter sanksjoner. Når ESA får denne myndigheten, oppstår det et reelt spørsmål om vi overfører suverenitet til et organ Norge ikke er medlem av, sier Harry Valderhaug i KrF.

Tvilsom sak

Det er ikke første gang Norge havner i denne debatten. Nei til EU tok staten til retten over Stortingets vedtak om å melde Norge inn i energiunionen Acer, men tapte i Høyesterett i 2023. Geir Pollestad i Senterpartiet mener likevel at Acer-dommen ikke er relevant her.

– Den eneste som har skiftet mening er lovavdelingen til Justisdepartementet. Grunnloven har ikke skiftet mening. Det viser hvor tvilsom denne saken er, sier han.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) viser til at lovavdelingen etter 13 år med utredning nå er tydelig på at myndighetsavståelsen er lite inngripende. MDG-leder Une Bastholm støtter regjeringen og avviser at grunnlovsspørsmålet er reelt.

– Å rasle med sablene om Grunnloven her ser mest ut som et forsøk på markering fra Sp, sier hun.